Og for det aller første. Kimmi har vært en fantastisk dual, som har gjort en formidabel innsats på kontoen. Derom hersker det ingen tvil. Og han var den eneste grunnen til at jeg ikke gjorde noe før. Hadde det ikke vært for ham så hadde kontoen blitt slettet for få dager siden, eller jeg hadde gått ut tidligere. Og hvem vet, kanskje hadde kontoen blitt slettet også tidligere om det ikke var for ham. Men jeg oppfatter at han har hatt glede av spillet, og den gleden har han jo hatt og nytt. Eneste jeg frarøver ham er å stå nevnt på pallen. Men det er jo mitt nick uansett, så det kan vel ikke være det største. Den største gleden må jo ha vært prosessen fram til nå. Er ialle fall slik jeg elsker dette spillet. jeg elsker prosessen, resultatet blir nr. 2. Har kampen vært god og spennende gledes jeg selv om jeg i siste instans taper. Så igjen... er slutten han mister, men tilfredstillelsen over å ha hevet kontoen på rangen, den har han jo og kan ikke miste.
Så æres den som æres bør, og det er Kimmi
Bakgrunnen for å gå ut av BNP har således ingen ting med det å gjøre, og slett ikke med hensikt i å sitte med seieren for meg selv. Hadde Kimmi ønsket det, så hadde jeg tatt ham med på lasset, men det vet jeg jo at han ikke ønsker i det hele tatt.
Dere kaller det backstabbing. For meg er det snakk om å etterleve det verdisynet jeg har, for å kunne ha samvittighet til å se meg selv i speilet.
Det at dere fikk 2 stemmer har noe å si at jeg mener at dualen til Sylphida stemte for en stenging, mens vi hele tiden har vist hvor Sylph(originale) egentlig står i saken så kan vi si at dere fikk full uttelling ved at deres stammers medlemmer, representerer identisk det resultatet undersøkelsen viste.
Første feil: JEG stemte for stenging. Og det sitter minst en person igjen i BNP som stemte imot stenging. Kanskje to, hva vet jeg?
Men det kan nok sikkert være at målet med stemmegivningen ikke var det samme for alle. Min stemme var ingen stemme MOT Mikkel. Fra min side var det en stemme MOT å fortsette på dette tragiske. Å få en ende på en historie som for mitt vedkommende hadde utviklet seg helt feil. Nesten som å ta en avgjørelse om amputasjon. Smertelig og trist, men nødvendig. Å skulle fortsette spillet ved at alle skulle kaste seg over Mikkel i ren blodtørst, når han var den som sist hadde klart å vekke BNP-ånden i meg. Det ble bare 100% feil. Ergo stemte jeg for stenging.
Andre feil:
"vi hele tiden har vist hvor Sylph(originale) egentlig står i saken" Tror du ja, men sann mine ord, du vet ikke noe om hvor jeg står i saken.
Du kjenner meg ikke, og du vet ingen ting om hvilke verdier som ligger til grunn for meg. Slik jeg opplever deg er du heller ikke åpen for andres verdier. Det er bare en riktig, og det er dine. Jeg setter min ære i å prøve å forstå andre, selv om det er motstridende til mitt syn. Og således skjønner jeg skuffelsen dere føler. Men jeg blir ikke møtt med noen slags åpenhet selv på at mine verdier også kan være riktige, i alle fall for meg. Og møter jeg stengte dører, da stenges også mine.
En del av det jeg liker med spillet er å møte og bli kjent med ulike mennesker. Krangle så busta fyker om et gitt tema, for så å gå videre som like gode venner. Det er det jeg oppfatter som gjensidig respekt. Men når jeg har hevdet mitt syn i akkurat denne saken så har jeg blitt blankt avvist. Jeg har 100% feil, og det har jeg fått stavet på måter som jeg ikke ville tiltale min verste fiende. Aldri har jeg blitt snakket så stygt til noen sinne. Og det av voksne folk.
Men vit i alle fall at disse stygge ordene har nådd helt fram, og ligger der og gjør sin virkning. Mission accomplished!
Hadde jeg derimot blitt møtt med aksept for mine verdier så hadde jeg kanskje ikke gått til de skritt jeg nå har gjort. Mener ikke at folk skal være enig med meg, på ingen måte. Jeg vil bare bli hørt og akseptert for det jeg står for. Opplever jeg det, så kan jeg tøye grensene mine langt. Vel, slik ble det ikke nå. Nå har jeg fått klar beskjed om at jeg «finnes ikke mer», og det jeg har å si er ikke verd å høre. Kan da ikke la være å undres over at alt man har opplevd, alle samtaler om livets opp og nedturer plutselig kan settes strek over. At en handling og en holdning man er uenig i, visker helt ut personen man var. Menmen, er bare å akseptere. Sånn er det.
Som jeg beskrev i mitt avskjedsinnlegg (eller hva man kan kalle det) i BNP sitt stammeforum så er ikke BNP det BNP jeg jeg engang startet opp i. Langt derifra. Derfor var jeg overhodet ikke tent av noen seiersrus nå da enden nærmet seg. Tvert imot. Mer av resignasjon, og til dels sorg over at jeg ikke fikk sjansen å vinne med MITT BNP. Så da jeg stemte for stenging var målet for egen del å begrense skadeomfanget. Ikke å sikre noen seier.
Råtteracet i etterkant, og den totale mangelen på vilje til å se saken fra flere vinker gjorde at alt ble feil for meg. Og det naget så veldig at jeg ikke kunne la være å handle. Reaksjonene som kom befestet også at jeg handlet riktig. Det var ikke plass til meg med mitt syn på saken. Eneste som fikk meg til å vakle i beslutningen var Henry, og også Pippi. Sistnevnte prøvde ikke engang å få meg til å snu, han fikk meg til å vakle bare ved å være den han er, og som sådan representerer den stammeånden som en gang hersket.
Så for meg var valget, «seire» med BNP, med samvittigheten hengende for måten det endte på. Eller gjøre det jeg har gjort, og ha fred med meg selv.
Jeg valgte fred.