varanior08
Velkjent medlem
- Reaksjonspoeng
- 144
Gjennom tiden min på v5, har jeg fått vært del av så mangt. Tiden min sammen med min faste kompanjong Swordslinger vill aldri helt bli glemt, tiden sammen med Death gutta vill også for alltid være et kapittel i min egen lille bok. Men tiden som virkelig har gjort v5 for v5 for min del. Var sammarbeidet med Marty, aka Uber. Han tok meg på mange måter under hans vinger, og viste meg hvordan spillet skulle spilles. Hjalp meg da dette trengtes, dette selvom vi ikke var i samme stamme. Ei heller allierte, og jeg var en liten rotte i clusteret hans. But i guess he saw something in me.
Tiden gikk, samarbeidet gikk strålende og vi utviklet oss sammen til å bli bedre spillere. Jeg tok etterhvert steget inn i -Nb-'s rekker. Hvor minnene bare fortsatte. Et av mine beste minner er hvordan vi lurte Super lol Aka Phsykes trill rundt og rimma han så det sang. Ler enda av denne operasjonen, og den har på mange måter blitt mitt beste minne fra v5. Det var SLIK tw var ment å spilles.
Også i krigen mot BERM var Uber min faste samarbeids partner, noe flere BERM spillere i vest fikk merke. Det var kansje hate - love forholdet til meg å Marty som gjorde oss så farlige. Måten vi ALLTID konkurerte mot hverandre når vi angrep. Det var ingenting som var verre for den andre, en når den andre adla flere byer, eller fikk mer ODA på en aksjon. Og det var vell kansje det som gjorde oss så gode som vi til slutt ble.
Men dagen kom da Marty ønsket å forlate v5, dette ble tatt med tungt hjerte fra min side. Og etter juli, var hverdagen på v5 aldri den samme. Uten tvil innehar -Nb- så utrolig mange dyktige, fantastiske , morsomme og ikke minst smarte spillere. Men sammarbeidet med Marty klarte ingen noen sinne å erstatte. Jeg har de seneste månedene vært en skygge av meg selv. Subbet rundt uten mål og mening. Uten angreps viljen jeg var kjent for, og uten gleden. Denne kom tilbake ved to anledninger, dette fikk Billy og Håkon kjenne ganske godt, da jeg svarte med å ta 11 byer fra vær av disse på en dag begge gangene.
Jeg føler på mange måter at alle mine mål for v5 har blitt nådd. Jeg har vært topp 20 ODa. Topp 20 Rank. Rank 1 k43. Også på ODD kom kontoen over rank 20. Uten mål for videre fortsettelse, uten en angreps glede, og uten min kjente glød. 23 desember takket jeg stille og rolig for meg på mange måter. Overlot styringen til andre, i håp om at jeg stille og rolig skulle få trekke meg tilbake. Logget inn to ganger i perioden fra 23 til 31 desember, for å slenge inn noen hilsninger til -Nb- folket. Etter dette var min tid ferdig, Myh ble sittende med kontoen på egenhånd, uten å vite at jeg egentlig hadde sagt takk og farvell. Og på onsdag den fjerde januar, ga jeg henne beskjeden, som på mange måter kommer til å skape glede, og sorg. La kontoen gå grå var beskjeden hun fikk.
Jeg har hatt mange fine stunder i -Nb-, lært meg å kjenne utrolig mange fantastiske personer. Utallige timer med morro, tull, fanteri, og altfor masse latter har fylt -Nb- fra dag en. Med spillere som Ebbern, Gard, Marius, Cleo, Rune, Granpa, Knut og Knallis er det dømt til å bli forbanna morsomt. Og det har det også vært, fra Ebberns utrbudd som spam, og at hele stammen bestod av Mrs. garrisons wannaber, til Rune's Tw raping, og alt i mellom. Tiden i -Nb- lærte meg så utrolig masse, det var her jeg virkelig utviklet meg til å bli den spilleren jeg er idag. Erfaringene jeg fikk her kan ikke matches. Det å bli slengt rett inn på Granpa kontoen når det hagler med incs og du aldri før har sett mer en 5 incs kan være skremmende. Men for meg ble dette motiverende, og opplevelsen var med på å forme meg som en spiller. Måten knut fant ut han skulle lære meg å snipe på var også mildt sagt oppsiktsvekkende.. Da han fant ut av at jeg enda ikke hadde snipet fikk jeg følgende beskjed " Jeg har adels incs, stikker ut jeg, du får kv" Toget var på ingen måter snipa når jeg tok over... 4 minutter til snipe sjangsen, guuud som jeg svetta! Få minutter senere hoppet jeg av glede, mitt første tog var snipet på første forsøk. Takk for leksjonene folkens
Også på krigsfronten føler jeg at jeg har gjort meg bemerket. Fakingen er på mange måter blitt mitt kjennemerket, men jeg håper at jeg også har fått bevist at jeg er dyktig på flere fronter en dette. Etterhvert ble deff også en gren hvor jeg til tider fikk vise at jeg behersket også dette. Min beste deff opplevelse må være en sen natteskveld på solaas. Slemreven trodde kansje at alle lå søtt og sov, men tror han ble rather skuffet da samtlige tog den kvelden ble snipet av en altfor hyper Svein. Også på min egen konto har jeg vist slående takter. Da jeg den 23 desember ga med, hadde jeg enda ikke mistet en by til PMS når jeg var online. Og hadde kun 4 byer totalt. Dette er stats jeg på mange måter eg veldig stolt over. Da det etterhvert ble et par hundre adels som har måttet bøte med livet i møte med meg. Jeg ønsker å tro at jeg på mange måter er blitt kjent som en god spiller, ikke bare for mine IG handlinger, men også i form av at jeg var en person det var ønskelig å spille mot.
Om få timer vill kontoen gå grå, da dette var den eneste måten jeg virkelig ville klare å holde meg borte fra v5. Jeg vill på mange måter beklage til -Nb- for måten hvordan dette ble gjort, men for meg var dette den eneste veien ut. Jeg vet dere ville prøvd å stoppe meg, og da hadde jeg aldri klart å forlatt dere. I hope we meet again !
Med dette takker jeg for meg. v5 skal vite, i mine øyne vill dette alltid være min verden og -Nb- vill foralltid være min stamme. Takk for meg
Tiden gikk, samarbeidet gikk strålende og vi utviklet oss sammen til å bli bedre spillere. Jeg tok etterhvert steget inn i -Nb-'s rekker. Hvor minnene bare fortsatte. Et av mine beste minner er hvordan vi lurte Super lol Aka Phsykes trill rundt og rimma han så det sang. Ler enda av denne operasjonen, og den har på mange måter blitt mitt beste minne fra v5. Det var SLIK tw var ment å spilles.
Også i krigen mot BERM var Uber min faste samarbeids partner, noe flere BERM spillere i vest fikk merke. Det var kansje hate - love forholdet til meg å Marty som gjorde oss så farlige. Måten vi ALLTID konkurerte mot hverandre når vi angrep. Det var ingenting som var verre for den andre, en når den andre adla flere byer, eller fikk mer ODA på en aksjon. Og det var vell kansje det som gjorde oss så gode som vi til slutt ble.
Men dagen kom da Marty ønsket å forlate v5, dette ble tatt med tungt hjerte fra min side. Og etter juli, var hverdagen på v5 aldri den samme. Uten tvil innehar -Nb- så utrolig mange dyktige, fantastiske , morsomme og ikke minst smarte spillere. Men sammarbeidet med Marty klarte ingen noen sinne å erstatte. Jeg har de seneste månedene vært en skygge av meg selv. Subbet rundt uten mål og mening. Uten angreps viljen jeg var kjent for, og uten gleden. Denne kom tilbake ved to anledninger, dette fikk Billy og Håkon kjenne ganske godt, da jeg svarte med å ta 11 byer fra vær av disse på en dag begge gangene.
Jeg føler på mange måter at alle mine mål for v5 har blitt nådd. Jeg har vært topp 20 ODa. Topp 20 Rank. Rank 1 k43. Også på ODD kom kontoen over rank 20. Uten mål for videre fortsettelse, uten en angreps glede, og uten min kjente glød. 23 desember takket jeg stille og rolig for meg på mange måter. Overlot styringen til andre, i håp om at jeg stille og rolig skulle få trekke meg tilbake. Logget inn to ganger i perioden fra 23 til 31 desember, for å slenge inn noen hilsninger til -Nb- folket. Etter dette var min tid ferdig, Myh ble sittende med kontoen på egenhånd, uten å vite at jeg egentlig hadde sagt takk og farvell. Og på onsdag den fjerde januar, ga jeg henne beskjeden, som på mange måter kommer til å skape glede, og sorg. La kontoen gå grå var beskjeden hun fikk.
Jeg har hatt mange fine stunder i -Nb-, lært meg å kjenne utrolig mange fantastiske personer. Utallige timer med morro, tull, fanteri, og altfor masse latter har fylt -Nb- fra dag en. Med spillere som Ebbern, Gard, Marius, Cleo, Rune, Granpa, Knut og Knallis er det dømt til å bli forbanna morsomt. Og det har det også vært, fra Ebberns utrbudd som spam, og at hele stammen bestod av Mrs. garrisons wannaber, til Rune's Tw raping, og alt i mellom. Tiden i -Nb- lærte meg så utrolig masse, det var her jeg virkelig utviklet meg til å bli den spilleren jeg er idag. Erfaringene jeg fikk her kan ikke matches. Det å bli slengt rett inn på Granpa kontoen når det hagler med incs og du aldri før har sett mer en 5 incs kan være skremmende. Men for meg ble dette motiverende, og opplevelsen var med på å forme meg som en spiller. Måten knut fant ut han skulle lære meg å snipe på var også mildt sagt oppsiktsvekkende.. Da han fant ut av at jeg enda ikke hadde snipet fikk jeg følgende beskjed " Jeg har adels incs, stikker ut jeg, du får kv" Toget var på ingen måter snipa når jeg tok over... 4 minutter til snipe sjangsen, guuud som jeg svetta! Få minutter senere hoppet jeg av glede, mitt første tog var snipet på første forsøk. Takk for leksjonene folkens
Også på krigsfronten føler jeg at jeg har gjort meg bemerket. Fakingen er på mange måter blitt mitt kjennemerket, men jeg håper at jeg også har fått bevist at jeg er dyktig på flere fronter en dette. Etterhvert ble deff også en gren hvor jeg til tider fikk vise at jeg behersket også dette. Min beste deff opplevelse må være en sen natteskveld på solaas. Slemreven trodde kansje at alle lå søtt og sov, men tror han ble rather skuffet da samtlige tog den kvelden ble snipet av en altfor hyper Svein. Også på min egen konto har jeg vist slående takter. Da jeg den 23 desember ga med, hadde jeg enda ikke mistet en by til PMS når jeg var online. Og hadde kun 4 byer totalt. Dette er stats jeg på mange måter eg veldig stolt over. Da det etterhvert ble et par hundre adels som har måttet bøte med livet i møte med meg. Jeg ønsker å tro at jeg på mange måter er blitt kjent som en god spiller, ikke bare for mine IG handlinger, men også i form av at jeg var en person det var ønskelig å spille mot.
Om få timer vill kontoen gå grå, da dette var den eneste måten jeg virkelig ville klare å holde meg borte fra v5. Jeg vill på mange måter beklage til -Nb- for måten hvordan dette ble gjort, men for meg var dette den eneste veien ut. Jeg vet dere ville prøvd å stoppe meg, og da hadde jeg aldri klart å forlatt dere. I hope we meet again !
Med dette takker jeg for meg. v5 skal vite, i mine øyne vill dette alltid være min verden og -Nb- vill foralltid være min stamme. Takk for meg
