DeletedUser
Guest
Skal fortsette å krangle med deg jeg
Nå er jeg litt uenig med deg i den merkelappen du setter på spillere. Det hjelper ikke med no-life dersom du ikke er på et visst nivå i skill, samtidig som det ikke hjelper å være god dersom du har for mye "life" til å være inne og bruke det. Personlig ser jeg på all tid jeg bruker på TW som nolifing-tid
Poenget mitt er at når man slåss med hardt mot hardt, blir kampen avgjort på pur styrke (og en viss porsjon flaks), ikke ved at man er god. Krig på TW er som en håndbak-kamp, du kan vinne på ren utklassing når det gjelder styrke eller du kan vinne ved å bruke teknikk. Dersom du ikke greier det ene får du prøve det andre, og vice versa.
Naturligvis, om du ikke klarer noen av delene er det vel på tide å legge TW-karrieren på hylla
Dersom du imidlertid greier å vinne enten på pur styrke eller ved hjelp av teknikk, kan du styrke seieren og minske tapene dersom du legger til en passelig porsjon av det andre. Og det er her no-lifingen kommer inn.
Poenget mitt er vel for så vidt at her ser det ut som du blander "skills" og "rå styrke". For dersom den eneste angrepsformen en kjenner til er stormangrep, finnes det ingen strategi. Strategi er noe du tilpasser etter omstendigheter og forhold, styrker og svakheter, tid og utholdenhet. (Og en smule etter humøret.) TW er klassifisert som et strategispill, vil ikke dette gi de som gidder å pønske ut en finurlig taktikk en fordel ovenfor de andre?
Strategi og taktikk handler naturligvis ikke kun om å sitte oppe om natta og sende tog. Det er mulig å for eksempel time angrep til å treffe midt på natta eller på andre ugunstige tidspunkt - de kan jo sendes om dagen for det. Det gjelder å være litt kreativ også, så slik jeg ser det er MD et sted imellom kreativitet og no-lifing ^_^
Men uansett er det umulig å få noen tyngde bak no-lifingen uten litt skill også, så hele greia er egentlig mer kompleks enn slik det blir framstilt. Jeg er motstander av svart-hvitt-tolkninger, i tilfelle du lurer
Men jeg ser poenget ditt