Man blir født, tvunget inn i et bedritens skolesystem (bare å sjekke ut mobbesidene her det, så får man et bilde) i 10 år, og må nødvendigvis fortsette, eller for alltid å leve fra hånd til munn.
Man trenger høyere utdannelse, for vi har forsvinnende få industriarbeidsplasser eller andre manuelle yrker, og selv der trenges det h.ut., ellers er man taperen - igjen.
Etter en overutdannelse, med 300 000 i studielån, som vil ta de neste 20 årene å betale tilbake, så kjøper man seg en alt for dyr boplass, for slik er det i byene. Og hvor er jobbene? I byene!
Man skaffer seg en partner, om man ikke har gjort det allerede, og får 1,8 barn, som man kan bekymre seg for resten av livet, med all narkotikaen, den bedritne skolen som ikke får gjort noe med mobbingen av barnet ditt, og tanker om avkommets sjanser i yrkeslivet.
Alt som er moro må det betales ekstra for, ekstra man ikke har, fordi det går til bolig, studielån, barna, billån + alle avgiftene. En tilfeldig fest en lørdagskveld, kan man bare glemme!
Til sist dør man naturligvis, uten å ha opplevd annen mening enn å ha vært en melkeku for staten. Da må jo meningen ligge der?
adelstogene skal treffe rett før freden starter, og de er nok bare akkurat tilbake når angrepssperren er over uansett 
