sylphida
Velkjent medlem
- Reaksjonspoeng
- 128
Siden jeg har blitt utsatt for et mildt press, både fra meg selv og andre om å skrive "noe" om v13 så er jeg herved igang med det.
Når jeg skal skrive historien om v13 så blir det nok historien sett i fra utsiktspunktet på Donnes-kontoen.
Det er sikkert flere, som med rette, forventer en gjennomgang av stammen med fine kommentarer til alle sammen. Men dessverre venter de forgjeves... Ingen nevnt, ingen glemt. Men alle like viktige for helheten!
WInc/Smack
Og starten for oss det var som stammemedlem i WInc. En samling gode venner, og venners venner. Jeg vil påstå at stammen var preget av høy selvtillit og klare forventninger om stor suksess.
Og for for oss på Donnes gikk det strålende, helt til det ikke gikk så strålende lengre og vi ble høvla ned, og jevnet med jorden, relativt kjapt og greit. Etter at vi hadde ristet av oss støvet fra slagmarken bestemte vi oss kjapt for å starte opp igjen; vi ville ha HEVN :twisted: Pinkie Pai var den vi rettet de heteste hevntankene mot.
Fikk god hjelp fra stammen i starten, og raskt ble vi relativt "store" på rimmen. I alle fall store nok til å få være i fred.
Stammen var fin og mulighetene var mange, men så er det det faktum, og kanskje akkurat det som gjør TW spennende, det er mennesker bak kontoene. Uforutsigbare mennesker. Kunne nevnt flere historier, men den som nok ble viktigst for stammens endeligt handlet om Gone og Fenrir. De kom inn i stammen litt etter start, gjorde sine krumspring som satte sinnene i kok i WInc. og brøt ut av stammen, sammen med en håndfull andre. Dermed var WInc sine dager talte.
Etterhvert ble det merging med NUKE. Det varte og rakk og vi, på Donnes, fikk ingen invite, kanskje fordi vi ennå var for små?? Vi hadde iallefall ingen høy prioritet iallefall. Inviten kom til slutt, men da hadde vi gått så mange runder om hvor og hva, vi bestemt oss for å gå til SMACK. Og slik ble det.
Blomst
Sa i starten at jeg ikke ville gå inn på enkelt-frendene. Det er likevel en jeg ikke kan unngå å nevne.
Michele Zagaria var fra starten av en viktig konto. Innehaveren av 1. plassen med stor margin, fra 20.02 og helt mot slutten. Her satt Zippy, min gode venn. En håndfull duals var innom kontoen, men Roger ble den viktigste, og den som holdt helt til slutt.
Vel-vel…
Også i SMACK ulmet det, dessverre. Jeg gjør dermed en lang historie forenklet og kort, SMACK ble historie og BLOMST oppsto med Michele Zagaria som grunnlegger. Han styrte etter god, gammel diktatorisk zippy-ånd.
Noen vil kanskje si jeg er feig eller noe fordi jeg ikke utbroderer mer, men jeg føler alt har vært grundig debattert og trenger ingen ytterligere redegjørelser.
Og etter det handlet det i hovedsak om Blomst og Deceit. JFF-familien fantes også der på sidelinja sammen med en håndfull andre stammer, men det var Deceit som var hovedfienden.
Som nevnt tidligere så var pinkie pai hovedmålet for oss på Donnes. Nå ble det ikke oss som senket den skuta, for vi var litt dårlig plassert, sånn geografisk til det. Men vi fikk nå delta på slakten. Ved siden av å hevne at vi ble rimma, så var jo selvsagt målet å medvirke til at stammen skulle seire. I en svært optimistisk stund røpet min dual at han ville på 1. plass. Jeg smilte litt for meg selv, og tenkte at; «jaja, er fint å ha ambisjoner, men det klarer vi nå uansett aldri.»
Tiden gikk, Vi klarte å få et godt fotfeste i vårt område. Var perioder med kontinuerlige angrep, uten at vi mistet noe nevneverdig. Tvert imot. Så med stødig kurs klatret vi oppover stigen, helt til vi kom til 2.plassen. Så skjedde det at Majorpain og enok, nærmest umerkelig snek seg oppover på rangeringslista, ved hjelp av egenskapene som barbhorer. Mulig jeg husker litt feil, men jeg tror de på et punkt lå på 2. og 3.plass. Og slikt komme man ikke tåle, så da var det bare å brette opp armene og presse dem nedover lista. Dette gikk veldig mye enklere en vi hadde trodd. Idet vi satte alle kluter til så stoppet all motstand. Veldig skuffende, for vi hadde gledet oss til noen gode kamper. Så at så svære kontoer bare la seg flate, kan jeg ikke slutte å undres over.
Men i alle fall topp fem skulle i allefall være en ren blomstereng. Og slik ble det
JFF-familien
Alltid tilstedeværende. Stammen vi elsker å hate. Mytene og historiene om JFF er utallige. Men hvordan man enn vrir og vender på det, mot slutten, da blomst-ballongen og de fleste andre ballonger begynte å slippe lufta, så var det JFF som kjempa hardest og best. Dessverre så hadde toget gått da. Men hvem vet hvordan det hadde endt om det ikke hadde vært en skatteverden, og hvis denne trenden fikk fortsette…??
Innspurten
Min kjære dual hadde som nevnt tidligere hintet om at han hadde som mål å nå 1.plassen. Med så klar margin det var opp til 1.plass så hadde jeg dårlig tro på at dette skulle gå.
Så ble det slik at Zippy ble student, og Roger ble mer eller mindre alene på kontoen. I sluttfasens kjedsommelighet var han vel en smule slapp, og det som jeg aldri trodde skulle skje, det skjedde. Vi kom på 1. plass. Men da skal jeg si at Roger våkna. Og den ærefulle plasseringa varte ikke lenge. Personlig var jeg godt fornøyd med at vi faktisk hadde hatt den plasseringa, om enn i kort tid.
Helt mot slutten begynte imidlertid et nytt rotterace. 1.plassen var innen rekkevidde, vi kom opp, men Roger hadde ikke tenkt å gi den vekk gratis. Så det var dermed duket for hektisk adling helt til siste sekund. Vi adlet siste by bare et par min før det var slutt. Og 1. plassen var og ble vår.
Det var utrolig morsomt med spenning til siste sekund. Og ekstra morsomt var det fordi jeg kunne glede meg uansett hva utfallet ble. MZ fortjente absolutt topplasseringa, så det var således ikke noe tap å komme på 2. plass. Det følte vi sterkt at vi også gjorde, så uansett hva resultatet ble så ble det riktig.
Donnes
Nå hører det kanskje ikke hjemme med selvskryt i et innlegg som dette. Men siden jeg er skribenten, så bestemmer jeg helt selv (nod)
Det første jeg vil si er at jeg er veldig stolt og glad over å få lov til å spille sammen med Donnes, atter en gang. Håper inderlig det blir i alle fall en gang til… (hører du, donnes???)
Vi er ikke av det kalibret som disse hypre-ungfolene som plutselig adler 100 byer, for så å stoppe opp en stund. Vi er av det seige, stabile slaget. Adler jevnt og trutt. Og det var vel det som også ble vår styrke, og bragte oss til topps. Vi sto løpet ut.
Har også sett utallige dualer som ikke har holdt løpet ut. Og en har måtte finne en ny. Det tar tid å finne formen med en ny dual. Deri ligger også vår styrke. Nå har vi blitt så samspilte at det skal færre og færre ord og forklaringer til. Samtidig avlaster vi hverandre, har fri, og klarer dermed å opprettholde gnisten.
Jeg har lært så usannsynlig mye ved å spille sammen med denne mannen. Konstruktiv kritikk av det slaget som det aldri er vondt å ta imot. Bare positivt. Det betyr slett ikke at vi er enige om alt. Har da virkelig krangla også. Men når vi er ferdige med en sak, ja, så er vi ferdige. Og det har heller ikke påvirket spillet.
Så på bakgrunn av dette så føler jeg at også vi har fortjent 1.plassen. Vi har stått på jevnt og trutt, mens andre har hatt sine hyperperioder. Hadde MZ-kontoen klart å hente fram litt mer, litt før, så hadde de hatt sin fortjente plassering. Men dessverre for dem, så gjorde de ikke det.
Så takk for reisen, Donnes. Håper (som jeg har repetert til det kjedsommelige) det ikke blir den siste...
Oppsummering
V 13 har, fra vårt ståsted vært spennende. Alle elementer har vært til stede; intriger, svik, kameratskap og god stammeånd. Helt for egen del, både tårer og latter. Alle elementer har vært til stede. Og som nevnt på slutten her så var det spennende til siste sekund.
Men siden det var så spennende helt til slutt, så ble det en veldig brå slutt. Fra full konsentrasjon og aktivitet, til … ingenting.
Takk til alle som har bidratt til å gjøre v13 til det den var. Det være seg fiender eller frender , alle har vært like viktige!
Jeg er gjerne alene om det… men jeg savner ennå v13…
Når jeg skal skrive historien om v13 så blir det nok historien sett i fra utsiktspunktet på Donnes-kontoen.
Det er sikkert flere, som med rette, forventer en gjennomgang av stammen med fine kommentarer til alle sammen. Men dessverre venter de forgjeves... Ingen nevnt, ingen glemt. Men alle like viktige for helheten!
WInc/Smack
Og starten for oss det var som stammemedlem i WInc. En samling gode venner, og venners venner. Jeg vil påstå at stammen var preget av høy selvtillit og klare forventninger om stor suksess.
Og for for oss på Donnes gikk det strålende, helt til det ikke gikk så strålende lengre og vi ble høvla ned, og jevnet med jorden, relativt kjapt og greit. Etter at vi hadde ristet av oss støvet fra slagmarken bestemte vi oss kjapt for å starte opp igjen; vi ville ha HEVN :twisted: Pinkie Pai var den vi rettet de heteste hevntankene mot.
Fikk god hjelp fra stammen i starten, og raskt ble vi relativt "store" på rimmen. I alle fall store nok til å få være i fred.
Stammen var fin og mulighetene var mange, men så er det det faktum, og kanskje akkurat det som gjør TW spennende, det er mennesker bak kontoene. Uforutsigbare mennesker. Kunne nevnt flere historier, men den som nok ble viktigst for stammens endeligt handlet om Gone og Fenrir. De kom inn i stammen litt etter start, gjorde sine krumspring som satte sinnene i kok i WInc. og brøt ut av stammen, sammen med en håndfull andre. Dermed var WInc sine dager talte.
Etterhvert ble det merging med NUKE. Det varte og rakk og vi, på Donnes, fikk ingen invite, kanskje fordi vi ennå var for små?? Vi hadde iallefall ingen høy prioritet iallefall. Inviten kom til slutt, men da hadde vi gått så mange runder om hvor og hva, vi bestemt oss for å gå til SMACK. Og slik ble det.
Blomst
Sa i starten at jeg ikke ville gå inn på enkelt-frendene. Det er likevel en jeg ikke kan unngå å nevne.
Michele Zagaria var fra starten av en viktig konto. Innehaveren av 1. plassen med stor margin, fra 20.02 og helt mot slutten. Her satt Zippy, min gode venn. En håndfull duals var innom kontoen, men Roger ble den viktigste, og den som holdt helt til slutt.
Vel-vel…
Også i SMACK ulmet det, dessverre. Jeg gjør dermed en lang historie forenklet og kort, SMACK ble historie og BLOMST oppsto med Michele Zagaria som grunnlegger. Han styrte etter god, gammel diktatorisk zippy-ånd.
Noen vil kanskje si jeg er feig eller noe fordi jeg ikke utbroderer mer, men jeg føler alt har vært grundig debattert og trenger ingen ytterligere redegjørelser.
Og etter det handlet det i hovedsak om Blomst og Deceit. JFF-familien fantes også der på sidelinja sammen med en håndfull andre stammer, men det var Deceit som var hovedfienden.
Som nevnt tidligere så var pinkie pai hovedmålet for oss på Donnes. Nå ble det ikke oss som senket den skuta, for vi var litt dårlig plassert, sånn geografisk til det. Men vi fikk nå delta på slakten. Ved siden av å hevne at vi ble rimma, så var jo selvsagt målet å medvirke til at stammen skulle seire. I en svært optimistisk stund røpet min dual at han ville på 1. plass. Jeg smilte litt for meg selv, og tenkte at; «jaja, er fint å ha ambisjoner, men det klarer vi nå uansett aldri.»
Tiden gikk, Vi klarte å få et godt fotfeste i vårt område. Var perioder med kontinuerlige angrep, uten at vi mistet noe nevneverdig. Tvert imot. Så med stødig kurs klatret vi oppover stigen, helt til vi kom til 2.plassen. Så skjedde det at Majorpain og enok, nærmest umerkelig snek seg oppover på rangeringslista, ved hjelp av egenskapene som barbhorer. Mulig jeg husker litt feil, men jeg tror de på et punkt lå på 2. og 3.plass. Og slikt komme man ikke tåle, så da var det bare å brette opp armene og presse dem nedover lista. Dette gikk veldig mye enklere en vi hadde trodd. Idet vi satte alle kluter til så stoppet all motstand. Veldig skuffende, for vi hadde gledet oss til noen gode kamper. Så at så svære kontoer bare la seg flate, kan jeg ikke slutte å undres over.
Men i alle fall topp fem skulle i allefall være en ren blomstereng. Og slik ble det
JFF-familien
Alltid tilstedeværende. Stammen vi elsker å hate. Mytene og historiene om JFF er utallige. Men hvordan man enn vrir og vender på det, mot slutten, da blomst-ballongen og de fleste andre ballonger begynte å slippe lufta, så var det JFF som kjempa hardest og best. Dessverre så hadde toget gått da. Men hvem vet hvordan det hadde endt om det ikke hadde vært en skatteverden, og hvis denne trenden fikk fortsette…??
Innspurten
Min kjære dual hadde som nevnt tidligere hintet om at han hadde som mål å nå 1.plassen. Med så klar margin det var opp til 1.plass så hadde jeg dårlig tro på at dette skulle gå.
Så ble det slik at Zippy ble student, og Roger ble mer eller mindre alene på kontoen. I sluttfasens kjedsommelighet var han vel en smule slapp, og det som jeg aldri trodde skulle skje, det skjedde. Vi kom på 1. plass. Men da skal jeg si at Roger våkna. Og den ærefulle plasseringa varte ikke lenge. Personlig var jeg godt fornøyd med at vi faktisk hadde hatt den plasseringa, om enn i kort tid.
Helt mot slutten begynte imidlertid et nytt rotterace. 1.plassen var innen rekkevidde, vi kom opp, men Roger hadde ikke tenkt å gi den vekk gratis. Så det var dermed duket for hektisk adling helt til siste sekund. Vi adlet siste by bare et par min før det var slutt. Og 1. plassen var og ble vår.
Det var utrolig morsomt med spenning til siste sekund. Og ekstra morsomt var det fordi jeg kunne glede meg uansett hva utfallet ble. MZ fortjente absolutt topplasseringa, så det var således ikke noe tap å komme på 2. plass. Det følte vi sterkt at vi også gjorde, så uansett hva resultatet ble så ble det riktig.
Donnes
Nå hører det kanskje ikke hjemme med selvskryt i et innlegg som dette. Men siden jeg er skribenten, så bestemmer jeg helt selv (nod)
Det første jeg vil si er at jeg er veldig stolt og glad over å få lov til å spille sammen med Donnes, atter en gang. Håper inderlig det blir i alle fall en gang til… (hører du, donnes???)
Vi er ikke av det kalibret som disse hypre-ungfolene som plutselig adler 100 byer, for så å stoppe opp en stund. Vi er av det seige, stabile slaget. Adler jevnt og trutt. Og det var vel det som også ble vår styrke, og bragte oss til topps. Vi sto løpet ut.
Har også sett utallige dualer som ikke har holdt løpet ut. Og en har måtte finne en ny. Det tar tid å finne formen med en ny dual. Deri ligger også vår styrke. Nå har vi blitt så samspilte at det skal færre og færre ord og forklaringer til. Samtidig avlaster vi hverandre, har fri, og klarer dermed å opprettholde gnisten.
Jeg har lært så usannsynlig mye ved å spille sammen med denne mannen. Konstruktiv kritikk av det slaget som det aldri er vondt å ta imot. Bare positivt. Det betyr slett ikke at vi er enige om alt. Har da virkelig krangla også. Men når vi er ferdige med en sak, ja, så er vi ferdige. Og det har heller ikke påvirket spillet.
Så på bakgrunn av dette så føler jeg at også vi har fortjent 1.plassen. Vi har stått på jevnt og trutt, mens andre har hatt sine hyperperioder. Hadde MZ-kontoen klart å hente fram litt mer, litt før, så hadde de hatt sin fortjente plassering. Men dessverre for dem, så gjorde de ikke det.
Så takk for reisen, Donnes. Håper (som jeg har repetert til det kjedsommelige) det ikke blir den siste...
Oppsummering
V 13 har, fra vårt ståsted vært spennende. Alle elementer har vært til stede; intriger, svik, kameratskap og god stammeånd. Helt for egen del, både tårer og latter. Alle elementer har vært til stede. Og som nevnt på slutten her så var det spennende til siste sekund.
Men siden det var så spennende helt til slutt, så ble det en veldig brå slutt. Fra full konsentrasjon og aktivitet, til … ingenting.
Takk til alle som har bidratt til å gjøre v13 til det den var. Det være seg fiender eller frender , alle har vært like viktige!
Jeg er gjerne alene om det… men jeg savner ennå v13…
