Historien gjentar seg selv...
Dette er en interessant tråd. Den gjenspeiler et fenomen som lever i sitt beste velgående også IRL, og blir forsterket i spill som Tribalwars. Jeg kan skrive under på at det ikke kun gjelder TW da jeg har spilt strategispill i 20 år, og fenomenet er alltid der. Tydelig, markant og tilstedeværende. (Det er en av grunnene til at jeg hevder hardnakket at spill som TW handler
mye psykologi) Jeg ser det også i det daglige liv i svært mange sammenhenger, og jeg har tatt meg selv i bli en del av dette fenomentet. Jeg forsøker å la være, for jeg mener det er en svakhet i menneskets karakter. Eller kanskje det er en genetisk mekanisme som skal motvirke depresjon og nedstemthet hos oss mennesker?
Så hva er dette fenomentet jeg babler om?
En tapende side/person/idrettsutvøver/lag/arbeider vil som regel forsøke å finne ytre faktorer for å forklare hvorfor prestasjonene uteblir. De ser sjelden eller aldri på indre faktorer. Vi ønsker alle å vinne, noen mer enn andre, i en eller annen form. I TW sammenheng trenger ikke vinne bety rank 1, det kan være små mål en spiller ønsker å oppnå. F.eks komme inn på topp 100, adle 10 byer, eller rett og slett utvikle seg selv som spiller. Det handler imidlertid alltid om en form for måloppnåelse.
La meg illustrere med noen eksempler:
La meg først trekke frem et eksempel fra IRL. Jeg var salgsleder i et forsikringsselskap for et utgående salgsteam for noen år siden, og hadde budsjettansvar for 12 selgere. Som i alle salgsmiljøer var det relativt stor forskjell på prestasjonene til disse rådgiverne. Etter en måned med svært dårlige resultater samlet jeg gjengen til et salgmøte og spurte hver enkelt rundt bordet hvordan forrige måned hadde gått, og hva som var årsakene til resultatene til hver enkelt selger. Helt bevisst spurte jeg selgerne i en rekkefølge som rangerte dem fra dårligst til best (Målt på rene salgsresultater forrige måned. La meg også poengtere at det var tre selgere som var i en egen klasse, og alltid gjorde det signifikant bedre enn medianen i gruppen)
De 9 første svarene jeg fikk gikk omtrent som følger:
- Systemet var ofte nede
- Jeg var småsyk hele måneden
- Vi har for høye premienivåer. Vi har ingen mulighet til å selge bra når produktene våre er så dyre
- Vilkårene våre suger, vi må ha bedre produkter
Når jeg kom til de tre siste som alle hadde solgt over budsjett, selv i en dårlig salgsmåned, fikk jeg svar omtrent som følger:
- Jeg beklager, men innsatsen min var alt for dårlig
- Jeg kunne prestert mye bedre. Jeg var slapp med oppfølgingen
- Jeg regnet ikke på nok tilbud
- Jeg klarte rett og slett ikke å close nok kunder forrige måned, jeg må forbedre meg
Det skarpe øyet vil se at svarene til de beste selgerne begynner med JEG. De lette umiddelbart etter
indre faktorer som de selv kunne kontrollere og gjøre noe med (Selv om de hadde levert over budsjett). For gjengen som ikke presterte like godt, søkte de etter
ytre faktorer som logisk kunne forklare hvorfor de ikke hadde klart å levere like godt, faktorer de ikke kunne kontrollere selv.
I idrettsverden ser vi det daglig. Vinnerne ser på indre faktorer til hvordan de kan forbedre noe som allerede er tilnærmet perfekt. De som taper forklarer ofte tapet med ytre faktorer. Doping beskyldninger er et godt eksempel. Marit Bjørgen har fått to tette og en badehette av sine konkrrenter for bruk av astmamedisin - Det er klart at man ikke kan vinne mot en som bruker astmamedisin
Andre eksempler fra idretten er å skylde på dommeren, banen eller været. Det er jo tross alt fint å tenke på at om vi kunne forandre noen av de ytre variablene, DA hadde vi vunnet. De var jo ikke bedre enn oss i det hele tatt.
Et avsluttende eksempel eksempel fra sportsverden er fra mitt eget IRL. Jeg var en ung og fremadstormende kampsportutøver. Jeg hadde trent så hardt jeg maktet i et par år, og skulle opp i mitt første NM. JEg fikk tidenes tøffeste trekning mot et av mine idoler, en fighter som var vesentlig bedre og sterkere enn meg. Etter å ha fått grisejuling i første runde, traff jeg han med et streifespark som som gjorde at han fikk et rift i øyet, og måtte bryte kampen. Det var ren flaks fra min side, og kan sammenlignes med å slå hole in one i golf. I interbjuet etter kampen sa han noe som endret meg som person. Han skyldte ikke på uflaks, eller skade. Han sa ordrett: "Jeg må hjem å trene mer. Jeg så sparket komme, men klarte ikke å komme unna" Dette kom fra en utøver som hadde over 10 NM gull, flere EM gull og to VM gull. Han møtte en noob sammenlignet med seg selv. Forklaringen på tapet kom kontant, og gikk rett på indre faktorer.
Vi ser det samme i gaming. Taper vi i call of duty, skylder vi på camping og dårlig connection. Spiller vi strategispill skylder vi på at den andre siden er feig, umoralsk, at de rrekrutterer til seier, at diplomatiet er feigt, på PP bruk, på Innogames, på teamet - Alle mulige grunner man kan komme på som man
ikke kan gjøre noe med selv.
V20 er ikke unik, fenomenet forekommer på alle servere. Historien gjentar seg selv....
Når en stamme vinner i TW, er det alltid en stor prestasjon. Det krever enormt med innsats, dedikasjon, kløkt, ferdigheter, flaks, timing og mye mye mer. Alle starter med de samme forutsetningene. Ingen ting kommer enkelt, selv ikke for Utopia.