knallis
Litt aktiv?
- Reaksjonspoeng
- 18
Mens hesten gikk opp mot åsen og det mystiske blinket, tenkte han igjen på slutten av møtet.
Maten var, som vanlig, av en utmerket kvalitet og det samme var vinen. Men selv om samtalen fløt uanstrengt over bordet, var det en uløst spenning der også.
Mange sendte korte blikk mot Knallis over vinkoppene i det de drakk. Som for å se om han skulle komme med noen hint om han hadde fortalt hele sannheten i møtet.
Til slutt ble BMG lei. Han satte koppen så hardt i bordet, at samtalen stilnet av.
«det er uten tvil mektige ord som Knallis har kommet med i dag. Og om det er sannheten..» sa Bmg, mens han fylte mer vin i koppen. «så vil seieren komme lett til oss» han gjorde stor møye med å slurpe i seg halve koppen. «men er det en list for å blotte oss» nå steg stemmen i volum. «så må den hellige være deg nådig» nå reiste han seg fra stolen og pekte på Knallis med en ustødig finger. «for det vil iallefall ikke jeg være» sa han og smelte hånden hardt i bordet.
«Nå er det nok» sa Jeright høyt. «vi kommer ingen vei om vi bare skal sende hatske ord mot hverandre» han så strengt på Bmg. «du bør tøyle din tunge. Den er kvesset av vinen og da kan den bli skarp, kanskje for skarp». Det var stille rundt bordet.
«jeg tror jeg trekker meg tilbake» sa Knallis raskt. «det ser ut til at dere behøver å diskutere uten min tilstedeværelse» Knallis reiste seg fort, bukket først for Runinter, så for de andre i tur og orden.
Ingen sa noe i det han gikk ut fra rommet og opp for å finne rommet sitt.
Men han kunne høre summingen av stemmer langt ut i de små timer.
Nei, det kom nok ikke til å bli noen problemer med å komme seg av gårde før de andre hadde stått opp.
Knallis var kommet opp dit der den merkelige blinkingen var. Men det var ingenting der. Han begynte å sirkle rundt i håp om å finne kilden til blinkingen. Men det var ikke mulig å finne noe som kunne fremkalt den.
Han stanset hesten og begynte å se seg omkring. Men nei, ingenting var å se.
Mens han satt slik registrerte han en bevegelse i sidesynet sitt. Noe hadde rørt på seg i et lite kratt nede på sletta. Han satte øynene sine på den for å se om det var noe unaturlig der.
Etter noen sekunder var han sikker i sin sak, selv om han ikke kunne se noe helt sikkert var han ikke i tvil om at det var noen der.
Han satte hesten i et rolig trav ned fra åsen.
Etter et par timer hadde han tatt igjen sine væpnere.
De hadde salet av hestene, tent et lite bål og satt nå og spiste stekt sauekjøtt som de hadde hatt med seg.
«jeg tror vi blir forfulgt» sa Knallis i det han hoppet av heste og tok i mot en glovam kjøttbit fra den ene væpneren sin.
«er det mange» spurte mannen.
Han så på Knallis som kastet kjøttbiten fra den ene hånden til den andre for å kjøle den ned slik at han kunne sette tennene i den uten å brenne munnen.
«hmmmmm» Knallis tenkte etter. «ut i fra størrelsen på krattet vil jeg si 12» han satte tennene prøvende i kjøttet. Det var litt for varmt enda, så han begynte å blåse på det.
«men i og med at jeg ikke så noen der» sa han og prøvde igjen å sette tennene i kjøttet.
Og denne gangen gikk det bedre. Han rev løs et stykke fra biten med tennene sine.
Han tygde fort det varme kjøttet.
«så vil jeg» fortsatte han «si at det er mindre en det. Men om de skal ha håp om å ta oss alle fem, så bør de være flere en det» han tok en tygge til, hektet vannsekken av hesten, og skylte ned kjøttet med en stor munnfull med vann.
«jeg vil nok tippe åtte stykker» sa han, mens han tørket seg om munnen med håndbaken sin.
«så la oss spise ferdig, de vil uansett ikke gjøre noe før natten faller på. Og dere bør spise med det i tankene» sa han og satte seg i skredderstilling foran bålet.
Det var på en måte fredfylt å gjøre seg klar til noe så voldsomt som det en kamp på liv og død er.
Det var ettervert blitt et eget lite rituale å gjøre seg klar. Han sjekket om spydskaftet var helt og uten sprikker i treverket. deretter sjekket han økseskaftet på samme måte.
Da han var fornøyd med det, gikk han nøye over skjoldet sitt. Han fikk en av væpnerne til å sjekke om lærrustningen og ringbrynjen var forsvarlig festet, før han gjorde det samme med væpneren sin.
Han sjekket om sadelen var forsvarlig festet på hesten og han sjekket til sist om alle mennene hans var klar. Og det var de. De hadde sjekket sine personlige våpen på samme måte og var nå klar for det som skulle komme.
Det ble nesten ikke sagt et eneste ord under denne seansen. Alle mann var klar over hva som gjaldt, og hva som var forventet av dem.
Maten var, som vanlig, av en utmerket kvalitet og det samme var vinen. Men selv om samtalen fløt uanstrengt over bordet, var det en uløst spenning der også.
Mange sendte korte blikk mot Knallis over vinkoppene i det de drakk. Som for å se om han skulle komme med noen hint om han hadde fortalt hele sannheten i møtet.
Til slutt ble BMG lei. Han satte koppen så hardt i bordet, at samtalen stilnet av.
«det er uten tvil mektige ord som Knallis har kommet med i dag. Og om det er sannheten..» sa Bmg, mens han fylte mer vin i koppen. «så vil seieren komme lett til oss» han gjorde stor møye med å slurpe i seg halve koppen. «men er det en list for å blotte oss» nå steg stemmen i volum. «så må den hellige være deg nådig» nå reiste han seg fra stolen og pekte på Knallis med en ustødig finger. «for det vil iallefall ikke jeg være» sa han og smelte hånden hardt i bordet.
«Nå er det nok» sa Jeright høyt. «vi kommer ingen vei om vi bare skal sende hatske ord mot hverandre» han så strengt på Bmg. «du bør tøyle din tunge. Den er kvesset av vinen og da kan den bli skarp, kanskje for skarp». Det var stille rundt bordet.
«jeg tror jeg trekker meg tilbake» sa Knallis raskt. «det ser ut til at dere behøver å diskutere uten min tilstedeværelse» Knallis reiste seg fort, bukket først for Runinter, så for de andre i tur og orden.
Ingen sa noe i det han gikk ut fra rommet og opp for å finne rommet sitt.
Men han kunne høre summingen av stemmer langt ut i de små timer.
Nei, det kom nok ikke til å bli noen problemer med å komme seg av gårde før de andre hadde stått opp.
Knallis var kommet opp dit der den merkelige blinkingen var. Men det var ingenting der. Han begynte å sirkle rundt i håp om å finne kilden til blinkingen. Men det var ikke mulig å finne noe som kunne fremkalt den.
Han stanset hesten og begynte å se seg omkring. Men nei, ingenting var å se.
Mens han satt slik registrerte han en bevegelse i sidesynet sitt. Noe hadde rørt på seg i et lite kratt nede på sletta. Han satte øynene sine på den for å se om det var noe unaturlig der.
Etter noen sekunder var han sikker i sin sak, selv om han ikke kunne se noe helt sikkert var han ikke i tvil om at det var noen der.
Han satte hesten i et rolig trav ned fra åsen.
Etter et par timer hadde han tatt igjen sine væpnere.
De hadde salet av hestene, tent et lite bål og satt nå og spiste stekt sauekjøtt som de hadde hatt med seg.
«jeg tror vi blir forfulgt» sa Knallis i det han hoppet av heste og tok i mot en glovam kjøttbit fra den ene væpneren sin.
«er det mange» spurte mannen.
Han så på Knallis som kastet kjøttbiten fra den ene hånden til den andre for å kjøle den ned slik at han kunne sette tennene i den uten å brenne munnen.
«hmmmmm» Knallis tenkte etter. «ut i fra størrelsen på krattet vil jeg si 12» han satte tennene prøvende i kjøttet. Det var litt for varmt enda, så han begynte å blåse på det.
«men i og med at jeg ikke så noen der» sa han og prøvde igjen å sette tennene i kjøttet.
Og denne gangen gikk det bedre. Han rev løs et stykke fra biten med tennene sine.
Han tygde fort det varme kjøttet.
«så vil jeg» fortsatte han «si at det er mindre en det. Men om de skal ha håp om å ta oss alle fem, så bør de være flere en det» han tok en tygge til, hektet vannsekken av hesten, og skylte ned kjøttet med en stor munnfull med vann.
«jeg vil nok tippe åtte stykker» sa han, mens han tørket seg om munnen med håndbaken sin.
«så la oss spise ferdig, de vil uansett ikke gjøre noe før natten faller på. Og dere bør spise med det i tankene» sa han og satte seg i skredderstilling foran bålet.
Det var på en måte fredfylt å gjøre seg klar til noe så voldsomt som det en kamp på liv og død er.
Det var ettervert blitt et eget lite rituale å gjøre seg klar. Han sjekket om spydskaftet var helt og uten sprikker i treverket. deretter sjekket han økseskaftet på samme måte.
Da han var fornøyd med det, gikk han nøye over skjoldet sitt. Han fikk en av væpnerne til å sjekke om lærrustningen og ringbrynjen var forsvarlig festet, før han gjorde det samme med væpneren sin.
Han sjekket om sadelen var forsvarlig festet på hesten og han sjekket til sist om alle mennene hans var klar. Og det var de. De hadde sjekket sine personlige våpen på samme måte og var nå klar for det som skulle komme.
Det ble nesten ikke sagt et eneste ord under denne seansen. Alle mann var klar over hva som gjaldt, og hva som var forventet av dem.
