Det har alt med gjengmentalitet å gjøre, Eliminator. Det er lett å bjeffe litt høyere når man etterpå kan gjemme seg i mengden. Jeg husker på barneskolen for mange lange år siden hadde alle fått det for seg at lærerne var dritt og at vi ikke ville gå på skolen mer. Jeg tror det begynte med at Jonas i B-klassen hadde lært seg hva ordet "streik" betydde. Ganske snart spredde ordet seg, og vi begynte så smått å murre litt høyere. Som her på forumet steg murringen i takt med at vi ble flere og flere som protesterte, og ganske snart hadde skolegården på den ellers relativt fredelige Kongsvåg Barneskole* utviklet seg til scener som kunne minne om studentopprøret i Paris i 1968. Ruter ble knust, skolebøker brent og lærerne flyktet for livet. Hvis vi bare hadde vært litt mer kultiverte ville vi trolig bæljet ut Pink Floyd i samlet flokk, 'cause we don't need no education.
Etter at lærerne hadde søkt dekning enten på lærerværelset eller... gud vet hvor... husker jeg at vi stakk hjem. Da jeg kom hjem litt før 12 den dagen spurte fattern hvorfor i all verden jeg var hjemme allerede nå. Jeg sa noe om at et kloakkrør hadde sprukket og at skolen var blitt stengt, husker jeg. Okei, sa fattern og skiftet oppmerksomheten tilbake på eurosport på tven og øllen i hånda. Pipen fikk en annen lyd noen timer senere, da rektor ringte og informerte om hva som hadde skjedd. Fattern kom ned på rommet med den trådløse fasttelefonen i den ene hånda og ølflaska i den andre, knuste øllen i hodet på meg og kjefta meg huden full for å ha løyet til ham. Ganske snart gikk situasjonen tilbake til normalt. Jeg og et par andre kompiser ble suspendert fra skolen i en ukes tid - ikke fordi vi hadde gjort noe mer galt enn de andre, men som regel var det oss som startet sånne ting som dette her, så de tok bare en råsjangs og suspenderte oss for sikkerhets skyld. Vi sa ikke nei til litt ekstra skolefri noen av oss.
Moralen i historien er uansett at når man kan forsvinne i mengden er det mindre farlig å innimellom stikke seg litt frem og tøffe seg litt. Pirke borti de største og så smette tilbake i trygghet blant flokken. Det er en legitim teknikk, og noen ganger fungerer det ganske bra. Så la oss styre på, HBT; kanskje klarer vi å ta dere til slutt, på tross av størrelsesforskjellen.
*barneskolens ekte navn er byttet ut for å anonymisere historien.