Jeg vil likevel prøve å gjøre et verdig forsøk. 2 spillere som jeg tviler på at noen som startet etter V3 kjenner noe til, men som jeg føler trenger en rettferdigjørelse da jeg har lagt merke til at det stort sett har blitt stemt blankt der.
-Geronimo
* Kjent som
Mithrandir på V2
En komplett spiller den tiden han var aktiv. Befant seg alltid på topp-10 listen i poeng og ODA så lenge han holdt på. Sluttet dessverre litt for tidlig, når det var som varmest på V2. Men når jobben din IRL inntensiveres, så har man ikke noe annet valg. Valgte å satse på V3 hvor nicket var Geronimo. Bra han ble husket for det nivket i det minste ettersom Mithrandir kontoen ble kjørt ned i grus når den ble overtatt av noen andre på V2.
Det jeg likte aller best med Geronimo var at han alltid var ydmyk, hauset seg aldri opp og var like ivrig etter å motivere og lære opp mindre erfarne spillere i stammen som å nuke motstanderen sin. Var helt anonym på det offentlige forumet, så derfor har jeg alltid følt at han aldri har fått den respekten som han fortjener. Var rett ved siden av hverandre og hadde et fortreffelig sammarbeid. 2 adelsnuker hver på samme by på under 0.6 sekunder. Yamato på V2 og Yakuza på V3 hadde ikke blitt det samme uten Geronimo. Det samme kan sies om
Hexnuts og
Vifle også.
Geronimo er i mine øyne en verdig vinner av hele konkuransen. Men frykter at han ikke kommer forbi første runde engang. Hadde stemt på Geronimo om jeg hadde blitt satt opp mot han også. Gjorde det faktisk på V3 konkuransen
- Hexnuts
- Samme nick på V2 og V3
En annen spiller jeg merker også har blitt glemt med tiden. Noe som er synd da denne spilleren er en av de best strategiske spilleren jeg har vært vitne til. Hans evne til å lese spillet var formidabel. Også alltid vært en god støttespiller og motivator for de som slet litt ekstra. Samme som Geronimo så har det egentlig aldri vært noen andre på V3 i direkte kamp som kunne utfordre
Hexnuts.
Bringer meg tilbake å mimre over den gode tiden hvor jeg og disse brukerne hadde på V2 og V3. Kan sies at på V3 så delte vi kontinent med en familiestamme som på det meste var opp mot 200 spillere. Vi var alltid bare 22 spillere, helt til denne familiestammen, ledet av Nofjon og Reiseverket falt. Konstant under press, klarte vi langsomt å slå tilbake. En slik utfordring er hva spillet dreier seg om. Langt bedre enn å ri på leubærkransen på toppen og ikke få noe motstand