DeletedUser
Guest
Her kan dere lese den sanne historien om hvordan BERM ble til, og hvordan den første tiden artet seg. Alt er skrevet ned akkurat slik det skjedde.
God fornøyelse
Bare fire dager før april ble avløst av mai i det første året av den femte verdenen, så en ny stamme dagens lys. Tre landsbyhøvdinger fra stammen NEMESIS hadde hatt noen hemmelige møter i hovedkvarteret til den eldste av dem, som ble kalt Krigaren. Han var medlem av eldsterådet i NEMESIS, og var nå mektig lei av å se at stammehøvdingen der kjørte stammen rett mot undergangen med sine ubegripelige feilvurderinger og vinglete lederstil. Det ble også stadig mer åpenlyst at høvdingens overdrevne bruk av fleinsopp i ølet hadde satt sine spor.
Krigaren sendte i all hemmelighet bud etter sine to venner reliaboe og Birgitte, og la sine planer frem for dem. Det hele var såre enkelt, og de tre landsbyhøvdingene ble fort enige. Deres tre landsbyer lå slik til i det 54. kontinentet, at de dannet et fint lite triangel hvis man dro linjer mellom dem på kartet.
Det var 480|524 i nordøst, 445|529 mot vest hos reliaboe og Birgittes 464|567 i sør.
-Har dere sett hvem sin landsby som ligger midt inne i triangelet?, spurte Krigaren sine to venner mens en paladin fylte deres staup til randen for sjette gang den kvelden.
-De andre så usikkert på hverandre, og studerte kartet som lå foran dem på det kraftige eikebordet litt nøyere. Så bredte det seg et rått flir i begge de to ansiktene, og de brøt alle tre ut i en hjertelig latter. -Det er Karten ja, vår smågale NEMESIS-høvding, lo reliaboe og tok seg en god sup av sitt nyfylte ølstaup.
-Vi kaller den nye stammen BERMUDA TRIANGLE, utbrøt Krigaren og reiste seg. BERMUDA TRIANGLE gjentok han, mens han liksom smakte på sine egne ord.
-Alt og alle som kommer inn i det triangelet forsvinner sporløst, fortsatte han mens de andre skrattet høyt.
-På folkemunne kan vi kalles BERM for å gjøre det enklere. Og det er det vi skal bli også: En berm som andre stammer skal frykte som pesten.
Krigaren løftet glasset og hevet stemmen: -Reis dere mine frender, og skål for BERMUDA TRIANGLE - vår nye stamme!
De to andre reiste seg og løftet glassene. -Og vi blir Kartens egen nemesis når han til slutt slukes av vårt triangel, svarte reliaboe lattermildt.
-Det kommer til å skje en vakker dag...sann mine ord! humret Krigaren.
Så ble planen satt ut i livet. Krigaren stiftet den nye stammen, og inviterte de to frendehøvdingene inn til seg. De hadde blitt enige om å være forsiktige med hvem de tok opp i stammen, men allerede samme kveld kom tre landsbyhøvdinger fra NEMESIS og banket på døra til Krigaren. De ville heller ikke følge lederen sin, og spurte nå pent om å få komme over til BERM. Både Happy Boy og The Only One hadde sittet i NEMESIS eldsteråd sammen med Krigaren, mens Johan var en god gammel vingekamerat fra den fjerde verdenen. De var alle tre lojale og dyktige krigere, og valget ble derfor enkelt for Krigaren. Dermed hadde BERM blitt til seks landsbyhøvdinger, og Krigaren så at dette kom til å bli bra. Dagen etter kom ytterligere tre NEMESIS-krigere inn, og BERM begynte å vokse. Mange søkte seg til dem de neste dagene, men de fikk alle det samme svaret: Vi er mange nok for en stund nå, og tar ikke inn flere!
Bare en tapper unggutt ved navn Sindick ga aldri opp selv om svaret var negativt, og søkte seg til BERM flere ganger. Til slutt gikk Happy Boy god for ungdommen, og Sindick ble tatt opp i stammen.
Tiden gikk, og BERM vokste. Til tross for et fåtall av medlemmer, begynte de å gjøre seg bemerket ute i verdenen. Folk var i starten litt usikre på denne småstammen som yppet seg med de store stammene. Men etter hvert som de la under seg byer og utvidet sine områder, ble de tatt mer på alvor. Verdens ledende stamme på den tiden ble styrt av den beryktede høvdingen Reisverket. Mange fryktet av en eller annen grunn denne stammelederen, selv om de aldri hadde møtt ham eller sett ham. Men ryktene om hans nådeløse framferd og hans kyniske bruk av spioner overalt i verden gjorde at de aller fleste hadde stor respekt for både Reisverket og L-13, som stammen hans ble kalt.
Så hendte det flere dramatiske endringer på noen få dager for den ferske, fremadstormende stammen i sørvest. Birgitte, som var den største landsbyhøvdingen i BERM på den tiden, forsvant plutselig og sporløst. Ingen visste hva som hadde skjedd med den tapre BERM-krigeren, og det ble lett over hele kontinentet i flere dager uten spor etter ham.
Krigaren og reliaboe møttes nesten hver kveld i Krigarens hovedkvarter for å diskutere videre strategi, og hva de skulle gjøre med Birgittes byer som nå var rimelig forsvarsløse uten sin høvding.
Midt oppi alt dette triste kom det en kveld et rytterbud med et brev til Krigaren og reliaboe der de satt. Det viste seg å være fra deres næreste venn fra den fjerde verdenen, at han nå ble kalt Byggmester og var i stammen PREY et stykke lengre nord. Han hadde nettopp kommet tilbake fra et korstog i det fjerne østen, og skrev at han kom hjem til byer som var knust og herjet av Reisverkets menn. Han ville nå flytte seg mot sørvestkysten og starte på nytt der. Hvis de ville ha ham med var han klar for et nytt samarbeid, skrev han.
Krigaren leste brevet høyt for reliaboe, og stemningen var god da han var ferdig. -Fubar kommer tilbake! jublet de to vennene i kor, og mimret litt om tiden i en tidligere verden.
Dagen etter ble Byggmester medlem nummer 13 i BERM.
Noen dager senere hendte så noe som skulle forandre BERMs fremtid dramatisk. Det var i midten av mai, og Krigaren hadde arrangert en stammefest i anledning sin egen fødselsdag der alle stammens landsbyhøvdinger hadde deltatt. Nå hadde alle satt kursen hjemover, mens reliaboe ble sittende igjen sammen med Krigaren. Det hadde vært en litt spesiell fest uten Birgitte tilstede, og de to frendene satt og stirret inn i restene av bålet i grua.
Da hørte de med ett en hest som vrinsket utenfor, og lyden av fottrinn på gårdsplassen.
-Venter du flere gjester?, spurte reliaboe tørt og satte seg litt opp i stolen.
-Ikke så sent på kvelden nei, svarte Krigaren og gikk rolig mot døren.
Ute på gårdsplassen stod en mann ved siden av hesten sin. Han bar en stor, mørk skinnkappe som rakk nesten helt ned i bakken. På hodet hadde han en hette som skjulte omtrent hele ansiktet hans. Han lot hesten få drikke fra et vanntrau, og gikk mot dem.
-Jeg er Leiv Eiriksson, og jeg kommer i fred, sa mannen og rakte frem en neve som røpte at han var forholdsvis ung av alder.
De hilste på den nyankomne, og ba han inn i varmen.
-Jeg kommer med et forslag til dere i BERM, sa Leiv Eiriksson mens Krigarens svenske paladin fant frem mat og drikke til gjesten.
-Jeg har meget store ambisjoner her i den femte verden. Men jeg står alene akkurat nå, og er på jakt etter en solid stamme jeg kan gå inn i. Det dere har på gang i BERM ser veldig lovende ut. Derfor kommer jeg hit nå i kveld.
Gjesten tok en liten pause i talen sin mens han tømte ølkruset. Krigaren og reliaboe vekslet blikk i smug, og Krigaren kunne se at reliaboe var spent på fortsettelsen.
-Jeg trenger dere og dere trenger meg, fortsatte Leiv Eiriksson mens han tørket seg rundt munnen med håndbaken. Mitt forslag er enkelt: Jeg går inn som leder i BERM, med alle rettigheter. Til gjengjeld skal jeg bidra til at stammen blir den største i verden. For det har den absolutt potensiale til - med min hjelp, la han til og lo høyt. De to andre lo også, men var litt mer avmålte i tonen.
-Du har rimelig stor selvtillit til å være så ung, sa Krigaren så. -Men tro på seg selv er jo ingen dum ting å ha mye av da, la han humrende til.
Leiv Eiriksson reiste seg plutselig og gikk mot døren. -Diskuter forslaget mitt dere imellom mens jeg ser til hesten, sa han og gikk ut.
De to så på hverandre. -Dette kan være akkurat det vi trenger nå når Birgitte er borte, hvisket Krigaren.
-Jaa, men hvem er han? sa reliaboe. Vi kan da ikke ansette en leder vi ikke vet noenting om.
-Jeg tror jeg har en mistanke om hvem dette er, sa Krigaren stille mens han stirret inn i flammene som brant på grua. -Leiv Eiriksson er et navn han har tatt nylig tror jeg. Han er ikke den opprinnelige Leiv.
-Hvem tenker du på, spurte kameraten nysgjerrig. Krigaren rakk ikke å svare før døren gikk opp, og mannen med hetten kom inn igjen. Han hutret litt og stilte seg foran grua med håndflatene fremstrakt mot flammene. -Djeeez...jammen er det kaldt ute selv om det snart er sommer, flirte han mot dem.
-Har dere fått snakket litt om det jeg sa? Han satte seg bort til dem ved bordet igjen.
-Vi må uansett være sikre på hvem du er før vi bestemmer oss for noe, svarte Krigaren. Jeg skal innrømme at det er noe kjent ved deg, men vi må ikke skjule noe for hverandre hvis dette skal bli noe av, hvis du skjønner.
-Jeg skjønner, sa Leiv Eiriksson og reiste seg.
-Dere kjenner meg kanskje bedre slik, fortsatte han og tok av seg den store hetten som hadde skjult ansiktet for dem.
De to iakttok mannen som stod foran dem i det dunkle lyset fra faklene på veggen.
-Det var det jeg visste, utbrøt Krigaren. Du er Brann!
Den unge mannen foran dem brøt ut i en hjertelig latter, og de to andre kunne ikke annet enn å le med. -Ryktet mitt svirrer omkring ennå skjønner jeg, humret gjesten og satte seg ned igjen.
-Du er vel det man kan kalle litt sagnomsust, smilte Krigaren og løftet glasset.
-Skål da Brann. Eller Leiv Eiriksson får vi vel kalle deg, for det er vel ditt nye navn tenker jeg.
De tre skålte og drakk, og ble etter hvert enige om at dette samarbeidet kunne det komme noe meget godt ut av for begge parter. De ble også enige om å ikke røpe hvem Leiv Eiriksson egentlig var før tiden var riktig for det.
Noen dager senere ble Leiv Eiriksson tatt opp i stammen, og høytidelig innsatt som ny stammeleder. Noe av det første han gjorde som leder var å overta byene til Birgitte, slik at de ble værende i BERM, og ikke falt i fiendens hender. Deretter ble Aurora fra stammen SUN tatt bort fra kartet. Han hadde plaget en del BERM-byer den siste tiden, og Leiv Eiriksson tok raskt affære.
Ukene gikk, og BERM utvidet sine grenser i raskt tempo. Nye gode krigere ble tatt inn i stammen, og byer ble beseiret. Og Leiv Eiriksson styrte skuta med stø hånd. Krigaren og reliaboe satt en kveld som vanlig i Krigarens hovedkvarter og tok seg en prat.
-Skal si han får sving på tingene han Leiv, sa reliaboe. -Han virker mye eldre enn han er også.
-Ja, har tenkt akkurat det samme, svarte Krigaren. Han er en dyktig leder med godt overblikk på det meste. Jeg tror jammen han kan klare å nå målet sitt om å bli størst i verden også. Det skulle ikke forundre meg et sekund...
Vennen nikket, og de to satt stille og så inn i flammene en stund.
BERM hadde startet klatringen mot toppen, og kampen mot Reisverket og hans herredømme var i gang. Men det er en helt annen historie...
God fornøyelse
Hvordan BERM ble til
~den første tiden~
Av Monsterstone
~den første tiden~
Av Monsterstone
Bare fire dager før april ble avløst av mai i det første året av den femte verdenen, så en ny stamme dagens lys. Tre landsbyhøvdinger fra stammen NEMESIS hadde hatt noen hemmelige møter i hovedkvarteret til den eldste av dem, som ble kalt Krigaren. Han var medlem av eldsterådet i NEMESIS, og var nå mektig lei av å se at stammehøvdingen der kjørte stammen rett mot undergangen med sine ubegripelige feilvurderinger og vinglete lederstil. Det ble også stadig mer åpenlyst at høvdingens overdrevne bruk av fleinsopp i ølet hadde satt sine spor.
Krigaren sendte i all hemmelighet bud etter sine to venner reliaboe og Birgitte, og la sine planer frem for dem. Det hele var såre enkelt, og de tre landsbyhøvdingene ble fort enige. Deres tre landsbyer lå slik til i det 54. kontinentet, at de dannet et fint lite triangel hvis man dro linjer mellom dem på kartet.
Det var 480|524 i nordøst, 445|529 mot vest hos reliaboe og Birgittes 464|567 i sør.
-Har dere sett hvem sin landsby som ligger midt inne i triangelet?, spurte Krigaren sine to venner mens en paladin fylte deres staup til randen for sjette gang den kvelden.
-De andre så usikkert på hverandre, og studerte kartet som lå foran dem på det kraftige eikebordet litt nøyere. Så bredte det seg et rått flir i begge de to ansiktene, og de brøt alle tre ut i en hjertelig latter. -Det er Karten ja, vår smågale NEMESIS-høvding, lo reliaboe og tok seg en god sup av sitt nyfylte ølstaup.
-Vi kaller den nye stammen BERMUDA TRIANGLE, utbrøt Krigaren og reiste seg. BERMUDA TRIANGLE gjentok han, mens han liksom smakte på sine egne ord.
-Alt og alle som kommer inn i det triangelet forsvinner sporløst, fortsatte han mens de andre skrattet høyt.
-På folkemunne kan vi kalles BERM for å gjøre det enklere. Og det er det vi skal bli også: En berm som andre stammer skal frykte som pesten.
Krigaren løftet glasset og hevet stemmen: -Reis dere mine frender, og skål for BERMUDA TRIANGLE - vår nye stamme!
De to andre reiste seg og løftet glassene. -Og vi blir Kartens egen nemesis når han til slutt slukes av vårt triangel, svarte reliaboe lattermildt.
-Det kommer til å skje en vakker dag...sann mine ord! humret Krigaren.
Så ble planen satt ut i livet. Krigaren stiftet den nye stammen, og inviterte de to frendehøvdingene inn til seg. De hadde blitt enige om å være forsiktige med hvem de tok opp i stammen, men allerede samme kveld kom tre landsbyhøvdinger fra NEMESIS og banket på døra til Krigaren. De ville heller ikke følge lederen sin, og spurte nå pent om å få komme over til BERM. Både Happy Boy og The Only One hadde sittet i NEMESIS eldsteråd sammen med Krigaren, mens Johan var en god gammel vingekamerat fra den fjerde verdenen. De var alle tre lojale og dyktige krigere, og valget ble derfor enkelt for Krigaren. Dermed hadde BERM blitt til seks landsbyhøvdinger, og Krigaren så at dette kom til å bli bra. Dagen etter kom ytterligere tre NEMESIS-krigere inn, og BERM begynte å vokse. Mange søkte seg til dem de neste dagene, men de fikk alle det samme svaret: Vi er mange nok for en stund nå, og tar ikke inn flere!
Bare en tapper unggutt ved navn Sindick ga aldri opp selv om svaret var negativt, og søkte seg til BERM flere ganger. Til slutt gikk Happy Boy god for ungdommen, og Sindick ble tatt opp i stammen.
Tiden gikk, og BERM vokste. Til tross for et fåtall av medlemmer, begynte de å gjøre seg bemerket ute i verdenen. Folk var i starten litt usikre på denne småstammen som yppet seg med de store stammene. Men etter hvert som de la under seg byer og utvidet sine områder, ble de tatt mer på alvor. Verdens ledende stamme på den tiden ble styrt av den beryktede høvdingen Reisverket. Mange fryktet av en eller annen grunn denne stammelederen, selv om de aldri hadde møtt ham eller sett ham. Men ryktene om hans nådeløse framferd og hans kyniske bruk av spioner overalt i verden gjorde at de aller fleste hadde stor respekt for både Reisverket og L-13, som stammen hans ble kalt.
Så hendte det flere dramatiske endringer på noen få dager for den ferske, fremadstormende stammen i sørvest. Birgitte, som var den største landsbyhøvdingen i BERM på den tiden, forsvant plutselig og sporløst. Ingen visste hva som hadde skjedd med den tapre BERM-krigeren, og det ble lett over hele kontinentet i flere dager uten spor etter ham.
Krigaren og reliaboe møttes nesten hver kveld i Krigarens hovedkvarter for å diskutere videre strategi, og hva de skulle gjøre med Birgittes byer som nå var rimelig forsvarsløse uten sin høvding.
Midt oppi alt dette triste kom det en kveld et rytterbud med et brev til Krigaren og reliaboe der de satt. Det viste seg å være fra deres næreste venn fra den fjerde verdenen, at han nå ble kalt Byggmester og var i stammen PREY et stykke lengre nord. Han hadde nettopp kommet tilbake fra et korstog i det fjerne østen, og skrev at han kom hjem til byer som var knust og herjet av Reisverkets menn. Han ville nå flytte seg mot sørvestkysten og starte på nytt der. Hvis de ville ha ham med var han klar for et nytt samarbeid, skrev han.
Krigaren leste brevet høyt for reliaboe, og stemningen var god da han var ferdig. -Fubar kommer tilbake! jublet de to vennene i kor, og mimret litt om tiden i en tidligere verden.
Dagen etter ble Byggmester medlem nummer 13 i BERM.
Noen dager senere hendte så noe som skulle forandre BERMs fremtid dramatisk. Det var i midten av mai, og Krigaren hadde arrangert en stammefest i anledning sin egen fødselsdag der alle stammens landsbyhøvdinger hadde deltatt. Nå hadde alle satt kursen hjemover, mens reliaboe ble sittende igjen sammen med Krigaren. Det hadde vært en litt spesiell fest uten Birgitte tilstede, og de to frendene satt og stirret inn i restene av bålet i grua.
Da hørte de med ett en hest som vrinsket utenfor, og lyden av fottrinn på gårdsplassen.
-Venter du flere gjester?, spurte reliaboe tørt og satte seg litt opp i stolen.
-Ikke så sent på kvelden nei, svarte Krigaren og gikk rolig mot døren.
Ute på gårdsplassen stod en mann ved siden av hesten sin. Han bar en stor, mørk skinnkappe som rakk nesten helt ned i bakken. På hodet hadde han en hette som skjulte omtrent hele ansiktet hans. Han lot hesten få drikke fra et vanntrau, og gikk mot dem.
-Jeg er Leiv Eiriksson, og jeg kommer i fred, sa mannen og rakte frem en neve som røpte at han var forholdsvis ung av alder.
De hilste på den nyankomne, og ba han inn i varmen.
-Jeg kommer med et forslag til dere i BERM, sa Leiv Eiriksson mens Krigarens svenske paladin fant frem mat og drikke til gjesten.
-Jeg har meget store ambisjoner her i den femte verden. Men jeg står alene akkurat nå, og er på jakt etter en solid stamme jeg kan gå inn i. Det dere har på gang i BERM ser veldig lovende ut. Derfor kommer jeg hit nå i kveld.
Gjesten tok en liten pause i talen sin mens han tømte ølkruset. Krigaren og reliaboe vekslet blikk i smug, og Krigaren kunne se at reliaboe var spent på fortsettelsen.
-Jeg trenger dere og dere trenger meg, fortsatte Leiv Eiriksson mens han tørket seg rundt munnen med håndbaken. Mitt forslag er enkelt: Jeg går inn som leder i BERM, med alle rettigheter. Til gjengjeld skal jeg bidra til at stammen blir den største i verden. For det har den absolutt potensiale til - med min hjelp, la han til og lo høyt. De to andre lo også, men var litt mer avmålte i tonen.
-Du har rimelig stor selvtillit til å være så ung, sa Krigaren så. -Men tro på seg selv er jo ingen dum ting å ha mye av da, la han humrende til.
Leiv Eiriksson reiste seg plutselig og gikk mot døren. -Diskuter forslaget mitt dere imellom mens jeg ser til hesten, sa han og gikk ut.
De to så på hverandre. -Dette kan være akkurat det vi trenger nå når Birgitte er borte, hvisket Krigaren.
-Jaa, men hvem er han? sa reliaboe. Vi kan da ikke ansette en leder vi ikke vet noenting om.
-Jeg tror jeg har en mistanke om hvem dette er, sa Krigaren stille mens han stirret inn i flammene som brant på grua. -Leiv Eiriksson er et navn han har tatt nylig tror jeg. Han er ikke den opprinnelige Leiv.
-Hvem tenker du på, spurte kameraten nysgjerrig. Krigaren rakk ikke å svare før døren gikk opp, og mannen med hetten kom inn igjen. Han hutret litt og stilte seg foran grua med håndflatene fremstrakt mot flammene. -Djeeez...jammen er det kaldt ute selv om det snart er sommer, flirte han mot dem.
-Har dere fått snakket litt om det jeg sa? Han satte seg bort til dem ved bordet igjen.
-Vi må uansett være sikre på hvem du er før vi bestemmer oss for noe, svarte Krigaren. Jeg skal innrømme at det er noe kjent ved deg, men vi må ikke skjule noe for hverandre hvis dette skal bli noe av, hvis du skjønner.
-Jeg skjønner, sa Leiv Eiriksson og reiste seg.
-Dere kjenner meg kanskje bedre slik, fortsatte han og tok av seg den store hetten som hadde skjult ansiktet for dem.
De to iakttok mannen som stod foran dem i det dunkle lyset fra faklene på veggen.
-Det var det jeg visste, utbrøt Krigaren. Du er Brann!
Den unge mannen foran dem brøt ut i en hjertelig latter, og de to andre kunne ikke annet enn å le med. -Ryktet mitt svirrer omkring ennå skjønner jeg, humret gjesten og satte seg ned igjen.
-Du er vel det man kan kalle litt sagnomsust, smilte Krigaren og løftet glasset.
-Skål da Brann. Eller Leiv Eiriksson får vi vel kalle deg, for det er vel ditt nye navn tenker jeg.
De tre skålte og drakk, og ble etter hvert enige om at dette samarbeidet kunne det komme noe meget godt ut av for begge parter. De ble også enige om å ikke røpe hvem Leiv Eiriksson egentlig var før tiden var riktig for det.
Noen dager senere ble Leiv Eiriksson tatt opp i stammen, og høytidelig innsatt som ny stammeleder. Noe av det første han gjorde som leder var å overta byene til Birgitte, slik at de ble værende i BERM, og ikke falt i fiendens hender. Deretter ble Aurora fra stammen SUN tatt bort fra kartet. Han hadde plaget en del BERM-byer den siste tiden, og Leiv Eiriksson tok raskt affære.
Ukene gikk, og BERM utvidet sine grenser i raskt tempo. Nye gode krigere ble tatt inn i stammen, og byer ble beseiret. Og Leiv Eiriksson styrte skuta med stø hånd. Krigaren og reliaboe satt en kveld som vanlig i Krigarens hovedkvarter og tok seg en prat.
-Skal si han får sving på tingene han Leiv, sa reliaboe. -Han virker mye eldre enn han er også.
-Ja, har tenkt akkurat det samme, svarte Krigaren. Han er en dyktig leder med godt overblikk på det meste. Jeg tror jammen han kan klare å nå målet sitt om å bli størst i verden også. Det skulle ikke forundre meg et sekund...
Vennen nikket, og de to satt stille og så inn i flammene en stund.
BERM hadde startet klatringen mot toppen, og kampen mot Reisverket og hans herredømme var i gang. Men det er en helt annen historie...
Sist redigert av en moderator:
