Jato Link
Forumstjerne
- Reaksjonspoeng
- 590
Føler jeg har en greie på gang med disse overskriftene mine.
Vær hilset, Barn av Verden Atten!
Noe har skjedd. Dere har kanskje merket det. Vel, dere har trolig merket det. Med mindre dere har bodd under en stein i det siste, vært bortreist sånn som Jørn, eller har nedsatt kognitiv kapasitet, slik som Magnus. Det krevde ikke så mye intelligens for å skjønne hva som var i gjerde, også før erklæringene ble sendt. Nå er de fredelige tidene på verden 18 tydeligvis over. Ganske overraskende, men veldig forutsigbart har vi plutselig fått ikke bare én, men to kriger! Det kom litt i overkant brått på for meg, så propagandaerklæringen kom ikke umiddelbart. Beklager det! Men forhåpentligvis er det bedre at erklæringen(e) kommer sent, enn at de aldri kommer.
I metaforenes verden startet Zippy, uten noen særlig forvarsel, "krigsbussen" opp og kjørte av gårde. Heldigvis rakk jeg så vidt å slenge meg inn i krigsbussen (drevet av Nice Transport AS) før den rullet av gårde. Det så noenlunde slik ut:
Etter å ha fått betalt billetten min til diktatorsjåfør Zippy og slått meg ned på første seterad fikk tid til å tenke meg litt om, og til å begynne på propagandaen min. Jeg kom fort frem til at krigen egentlig ikke burde kommet så overraskende på meg. Krigshissingen hadde bygget seg opp lenge, slik som en Deadmau5-sang på 10 minutter og 34 sekunder som sakte bygger seg opp mot et skikkelig klimaks. Et ekte drop. Som et skudd i Sarajevo, eller et fly i en skyskraper. Jeg hadde jo selv bidratt til å bygge opp krigslysten, gjennom mine IG spørreundersøkelser på Niceforumet.
I en av flere særdeles viktige spørreundersøkelser spurte jeg om kanskje tidenes mest vesentlige spørsmål for menneskeheten, livet og alt. Nei, jeg spurte ikke om meningen med livet, og svaret var ikke 42. Jeg spurte:
"På en skala fra 1 til 10, hva er favorittfargen din i alfabetet?"
Som den greie fyren jeg er ga jeg mine kjære stammefrender en rekke svaralternativer. De var som følger:
For de fleste vil det heller ikke komme som noen bombe at alternativet "om natten drømmer jeg om å ha sex med Joaking" selvsagt fikk et slående flertall av stemmene. Sjenert, besjkeden og latterlig attraktiv som jeg er velger jeg å ikke utdype dette noe videre.
Alternativet "alt ovenfor, utenom de fleste, men definitivt noen" fikk på sin side 6 stemmer. Hva dette betyr er vanskelig å vite, men svaralternativet vitner tydelig om at de som har valgt dette sitter med stor visdom. Slik visdom som kun kan komme fra erfaring, lik visdommen til menn som har sett på solformørkelser uten sånne solformørkelsesbriller man får utdelt i posten på forhånd, og derfor har blitt blinde og nå reiser rundt på ungdomsskoler over hele regionen for å snakke om farene ved å se på solformørkelser uten soformørkelsesbriller man får i posten på forhånd. All ære til dem for å dele sin visdom med folket.
Nå tenker du kanskje "hva i all verden har dette med noe som helst å gjøre?" Nøkkelen ligger i det siste alternativet. Som den observante leser kanskje har oppdaget, har jeg foreløpig unnlatt å skrive om alternativet "vi burde gå til krig mot 24/7". Dette alternativet fikk hele tre stemmer. TRE, dere! Det er en haug! Det er kjempemange. Det er mer enn Magnus kan telle til. Er det snakk om tre personer er det flere enn "begge". Man må si "mange". Så tre; det er mange, det.
Derfor, mine damer og herrer, ble det helt naturlig for diktatorsjåfør Zippy å høre på tretallet. Høre på de mange. Å erklære krig. Så han startet opp bussen, og da er det ingen vei tilbake!
Og ikke bare ble det naturlig for oss å erklære krig mot 24/7. Nei, vi måtte selvsagt også ha med Power på festlighetene. Vi i Nice er jo så snille og hyggelige. Vi liker: gøy, morro, spenning og rettferdighet. Vi liker ikke: grinebitere, forskjellsbehandling og holocaust. Så da erklærte vi like så godt mot både 24/7 og Power. Vi vil jo ikke at noen skal føle seg utenfor.
Vår tankegang og vår plan er simpel, slik som Magnus. Men i motsetning til Magnus vil vår plan fungere.
Så nå er det krig. Nå er vi virkelig i gang. Som tre busser nærmer vi oss hverandre på motorveiens slagmark. En forlot Niceleiren klokken 10:47 og kjører i 80 km/t. En annen forlot Powerleiren 11:15 og kjører i 50 km/t. Den tredje kjører bare i ring. Før eller siden vil vi møtes, men jeg vet ikke når, fordi jeg fikk aldri til slike matteoppgaver på skolen.
Alt jeg vet er at Nicebussen ikke lar seg stoppe. Vi peiser på. Så det er best for dere at dere ikke står i veien. Dette er oss:
Lykke til!
Vær hilset, Barn av Verden Atten!
Noe har skjedd. Dere har kanskje merket det. Vel, dere har trolig merket det. Med mindre dere har bodd under en stein i det siste, vært bortreist sånn som Jørn, eller har nedsatt kognitiv kapasitet, slik som Magnus. Det krevde ikke så mye intelligens for å skjønne hva som var i gjerde, også før erklæringene ble sendt. Nå er de fredelige tidene på verden 18 tydeligvis over. Ganske overraskende, men veldig forutsigbart har vi plutselig fått ikke bare én, men to kriger! Det kom litt i overkant brått på for meg, så propagandaerklæringen kom ikke umiddelbart. Beklager det! Men forhåpentligvis er det bedre at erklæringen(e) kommer sent, enn at de aldri kommer.
I metaforenes verden startet Zippy, uten noen særlig forvarsel, "krigsbussen" opp og kjørte av gårde. Heldigvis rakk jeg så vidt å slenge meg inn i krigsbussen (drevet av Nice Transport AS) før den rullet av gårde. Det så noenlunde slik ut:
Etter å ha fått betalt billetten min til diktatorsjåfør Zippy og slått meg ned på første seterad fikk tid til å tenke meg litt om, og til å begynne på propagandaen min. Jeg kom fort frem til at krigen egentlig ikke burde kommet så overraskende på meg. Krigshissingen hadde bygget seg opp lenge, slik som en Deadmau5-sang på 10 minutter og 34 sekunder som sakte bygger seg opp mot et skikkelig klimaks. Et ekte drop. Som et skudd i Sarajevo, eller et fly i en skyskraper. Jeg hadde jo selv bidratt til å bygge opp krigslysten, gjennom mine IG spørreundersøkelser på Niceforumet.
I en av flere særdeles viktige spørreundersøkelser spurte jeg om kanskje tidenes mest vesentlige spørsmål for menneskeheten, livet og alt. Nei, jeg spurte ikke om meningen med livet, og svaret var ikke 42. Jeg spurte:
"På en skala fra 1 til 10, hva er favorittfargen din i alfabetet?"
Som den greie fyren jeg er ga jeg mine kjære stammefrender en rekke svaralternativer. De var som følger:
- Frankrike
- Vi burde gå til krig mot 24/7
- Om natten drømmer jeg om å ha sex med Joaking
- Alt ovenfor, utenom de fleste, men definitivt noen
For de fleste vil det heller ikke komme som noen bombe at alternativet "om natten drømmer jeg om å ha sex med Joaking" selvsagt fikk et slående flertall av stemmene. Sjenert, besjkeden og latterlig attraktiv som jeg er velger jeg å ikke utdype dette noe videre.
Alternativet "alt ovenfor, utenom de fleste, men definitivt noen" fikk på sin side 6 stemmer. Hva dette betyr er vanskelig å vite, men svaralternativet vitner tydelig om at de som har valgt dette sitter med stor visdom. Slik visdom som kun kan komme fra erfaring, lik visdommen til menn som har sett på solformørkelser uten sånne solformørkelsesbriller man får utdelt i posten på forhånd, og derfor har blitt blinde og nå reiser rundt på ungdomsskoler over hele regionen for å snakke om farene ved å se på solformørkelser uten soformørkelsesbriller man får i posten på forhånd. All ære til dem for å dele sin visdom med folket.
Nå tenker du kanskje "hva i all verden har dette med noe som helst å gjøre?" Nøkkelen ligger i det siste alternativet. Som den observante leser kanskje har oppdaget, har jeg foreløpig unnlatt å skrive om alternativet "vi burde gå til krig mot 24/7". Dette alternativet fikk hele tre stemmer. TRE, dere! Det er en haug! Det er kjempemange. Det er mer enn Magnus kan telle til. Er det snakk om tre personer er det flere enn "begge". Man må si "mange". Så tre; det er mange, det.
Derfor, mine damer og herrer, ble det helt naturlig for diktatorsjåfør Zippy å høre på tretallet. Høre på de mange. Å erklære krig. Så han startet opp bussen, og da er det ingen vei tilbake!
Og ikke bare ble det naturlig for oss å erklære krig mot 24/7. Nei, vi måtte selvsagt også ha med Power på festlighetene. Vi i Nice er jo så snille og hyggelige. Vi liker: gøy, morro, spenning og rettferdighet. Vi liker ikke: grinebitere, forskjellsbehandling og holocaust. Så da erklærte vi like så godt mot både 24/7 og Power. Vi vil jo ikke at noen skal føle seg utenfor.
Vår tankegang og vår plan er simpel, slik som Magnus. Men i motsetning til Magnus vil vår plan fungere.
Så nå er det krig. Nå er vi virkelig i gang. Som tre busser nærmer vi oss hverandre på motorveiens slagmark. En forlot Niceleiren klokken 10:47 og kjører i 80 km/t. En annen forlot Powerleiren 11:15 og kjører i 50 km/t. Den tredje kjører bare i ring. Før eller siden vil vi møtes, men jeg vet ikke når, fordi jeg fikk aldri til slike matteoppgaver på skolen.
Alt jeg vet er at Nicebussen ikke lar seg stoppe. Vi peiser på. Så det er best for dere at dere ikke står i veien. Dette er oss:
Lykke til!
Begynte faktisk å le høyt av alle de videoene. Lykke til dere og, dette blir gøy!
