DeletedUser
Guest
Depend startet på V2 på nyåret i 2009 og har etter vokst seg opp til å bli en av de større spillerne her på V2. Helt siden starten har han vært hertug av den etter hvert større stammen Seek and Destroy (SaD). Likevel er nok historien om SaD og Depend ganske ukjent for de aller fleste. Per i dag (27. juli 2010) har han 5,7 millioner poeng og er rangert som nummer 34. Her er historien bak denne stammen som nå som nå er den nest største på V2.
Hva er din TW-historie?
Jeg startet da Tribalwars etter en anbefaling fra ei svært god venninne. Hun har nå desverre sluttet, men var med i K-m-S, og het lks88. Om noen husker henne.
Jeg viste absolutt ingenting om spillet, og måtte finne ut alt selv. Greide til slutt å få noen lunde oversikt, og startet dermed SaD. Jeg begynte å danne meg allianser med folkene irundt meg, og fikk straks små medlemmer i stammen. Enkelte var aktive, andre ikke. Av det å lede en stamme har jeg kun ledet den på en måte jeg selv har følt har vært riktig. Noe jeg tror har funket.
Etterhvert fikk jeg en kompisgjeng til å starte sammen med meg, og de fant bekjentskaper i blant annet AS, som var topp 5 stamme.
Dermed var jeg rimelig beskytta i starten. Jeg fikk også kontakt med en kar ved navn Okkaby. En person jeg fikk mye bruk for siden. Han hjalp meg da jeg var under angrep av blant annet RoEm, og =TO=.
På samme tid ble jeg kjent med Alonewolf26, nåværende Munck. Wolfy endte opp som læremesteren min, og så og si alt jeg kan i dag kan jeg takke han for. Han beskyttet meg imot alt. Og da mener jeg absolutt alt. Selv om han var alliert med en stamme, så gikk han heller imot dem enn å stå å se på at jeg ble slaktet.
Jeg skylder han utrolig mye, og selv om jeg er større enn han noen gang har vært har jeg fortsatt så dyp respekt at jeg vil kalle han min læremester.
I denne perioden passerte jeg 100.000 poeng. Og stammen økte smått om senn. Jeg fikk kjeft på grunn av mitt lave gjennomsnitt. Og spillinga ble straks mer alvorlig. Turen opp til 500.000 var lang, og ikke så veldig motiverende. Jeg slet veldig med inaktivitet i stammen, og flere av mine venner hadde dratt til AS. Når vi kom opp i millionklassen som stamme føltes det som vi fungerte som en rekruteringsstamme for AS, uten noen diplomatisk forbindelse. Niccoo, *JHL*, .GPW., VåteNetter og flere med brukte SaD til å bygge opp poeng til å komme inn i AS.
Noe jeg forsåvidt var okei med, siden det betydde at vi fikk litt med beskyttelse.
På denne tiden ble jeg også kjent med Renegade90. En spiller som var helt vill. Hadde sine egne meninger og gud vet hvor mange som missliker han for det.
Fikk mye hjelp fra denne karen. Han og alonewolf var stadig med på å beskytte meg og stammen min.
Veien opp til 1 million.
Tiden gikk og jeg gikk opp i poeng, mest på internadling og gråbyer.
Jeg møtte veldig lite motstand i starten, og har forsåvidt hatt en utrolig lett oppvekst her på TW.
Jeg snek meg bort ifra alt som kunne kalles kriger, og var igrunn sinnsykt feig.
Har alltid ført SaD som en stamme som holder seg mer eller mindre skjult. Svært få vet spesielt mye om SaD. Vil jeg tro.
Noe som endte til at jeg valgte Elite forran AriCa alliansen. Elite lå irundt oss, og dermed turte jeg ikke gå til krig med dem. Noe jeg angrer veldig på nå.
Etterhvert som jeg vokste, begynte folk å legge merke til meg. Jeg fikk ikke mye angrep på meg, men litt vil jeg jo si. Først etter jeg passerte 2 millioner lærte jeg meg å krige uten å snike meg unna.
Men på denne tiden var heller ikke mange fiender i nærheten av meg. Jeg satt en god del KV for folk, og lærte meg teknikker igjennom det.
Vi var i krig med BIRKI, men svært få fikk kjenne noe som helst av dette. Senere fikk vi ordnet enn IAP.
Jeg passerte 3 og 4 mill uten at noe spesielt skjedde. Vi havnet i krig med Shadow og S-A-T, og jeg prøvde meg febrilsk på å skaffe meg ett cluster i heralf.
På denne tiden hjalp -Rome- med på å ta ut HaavardUnited. Og det virkelige spillet begynte. Jeg turte mer, og ingen fikk lov til å styre min vei lenger.
Stammen skøyt fart, og jeg begynte å få det for travelt til å styre en så stor stamme. Fikk flere med i ledelsen, for jeg virkelig digger og som alltid har støttet meg.
Jeg har alltid sørget for å hatt ett rimelig godt forhold til de fleste i stammen.
Og jeg tror mye av det som har reddet meg er min måte å snakke med folk. Jeg har alltid behandlet de fleste med respekt, så fremt jeg har fått respekt tilbake. Noen unntak finnes jo...
I de siste månedene har jeg lagt TW litt på hylla, og tar meg tid til litt mer i hverdagen. Før satt jeg på TW fra jeg sto opp, til jeg la meg. Og ofte fikk jeg to timer søvn om natten fordi jeg brukte det meste på TW. Selv om jeg satt på skolen, eller hva jeg enn gjorde så sto TW i tankene mine. Nå betyr det ikke fult så mye lenger.
Det er vel også grunnen for at jeg tørr mer.
Jeg vil ikke si jeg gir en blanke i hvordan det går, men jeg ser det ikke på som ett stort nederlag om vi taper denne krigen.
Vi gjør vårt beste, og mer kan vi faktisk ikke gjøre. Jeg trenger ikke være mer enn det jeg faktisk er, for en gang kommer sannheten frem likevell.
Og en ting til alle SaD medlemmer og våre allierte: No regrets. What's done is done, we have our future.
Du sier du angrer veldig på det at dere valgte å samarbeide med Elite, hvorfor det? Tror du SaD hadde vært annerledes den dag i dag, om dere hadde valgt å gå mot Elite dere også?
Jeg har igrunn aldri vært en stor tilhenger av Elite. Selv om Glitter hadde en strålende måte å lede Elite på, så følte jeg aldri vi fikk noen spesiell respekt fra dem. Tror de godtok oss kun som en siste utvei i krigen.
Sånn sett hjalp vi aldri Elite i krigen, vi var kun alliert med dem...
Tror også at vi hadde tjent mer på å gått imot dem enn å være med dem. Poengmessig og erfaringsmessig.
Jeg følte meg alltid truet av Elite. Har aldri vært sikker på den stammen. Og det kan jo også være en grunn for mine tanker om Elite.
Stammemessig kan det fort hende vi hadde blitt knust, og ikke vært i den posisjon vi er i dag, men gjort er gjort. Og man kan ikke gå tilbake i tid for å finne ut så...
Uansett, SaD i dag V2's nest største stamme, en posisjon de ikke alltid har hatt. Hvordan ser du på SaD sin fremtid, og fremtiden på V2 generelt?
Nei SaD har akkurat blitt V2 nest største stamme. Jeg hadde personlig aldri trodd jeg hverken gadd eller greide å komme så langt.
SaD sin fremtid vil vise seg, jeg er ikke noen spåmann. Men jeg vil si at jeg vil gjøre alt for at AriCa skal få den motstanden de fortjener. Og selvfølgelig håper jeg vi vinner.
Om AriCa eller SaD og våre allierte vinner, så tror jeg ikke det spiller så stor rolle for V2 sin fremtid. Etter denne krigen vil det ikke være så utrolig mye igjen. Kanskje reiser enda en stamme seg og slår ut seierherren, hvem vet?
Jeg tror ærlig talt ikke at V2 har en så utrolig stor fremtid. Kan også hende det blir stikk motsatt.
Det kan jo hende vi får fult av småstammer, som strever etter å vinne.
Etter -Rome-'s massesletting så ser jeg desverre grått på V2's fremtid.
Nå må vi ikke glemme deg som spiller helt i dette her. Du ligger rangert som den 34. største spilleren og ligger inne på topp 20-lista når der gjelder ODT. Dette viser at ikke har hatt noen enkel vei oppover på rangeringslistene. Hvordan vil du beskrive deg selv som spiller?
Topp 20 akkurat og ja, det må være noe nytt som har skjedd.
Hehe, oppveksten har vel ikke bare vært en dans på roser. Men jeg vil si jeg har sluppet rimelig lett unna. Jeg fikk jo noe voldsomt med ODD da Dagi hadde sine angrepsrunder på meg. Og ODA'en fikk jeg vel da jeg kriget med xkill3rx. Ellers har det gått en del på nuking for andre, og barbarbyer med tropper for andre.
Jeg vil si jeg har lært det som er verdt å kunne om spillet. Og jeg frykter ingen. Den største grunnen for at jeg har hatt det så lett som jeg har hatt er vel kanskje fordi jeg har vært såppas aktiv som jeg har vært.
Jeg sov som sagt svært lite i begynnelsen, og det varte jo til jeg nådde millionen. Jeg er fortsatt mer aktiv enn de fleste spillerne på denne verden alene. Dual-spillere er vel kanskje noen som er mer aktive enn meg.
IRL driver jeg med fint lite annet enn å sende irundt søknader på arbeidsplasser. Så tiden min er ikke tatt av noe annet.
Mine forsvarsteknikker er spesielle, og ikke rutinert i det heletatt. Jeg tar hver innkommende som jeg føler det, og hvert angrep er så og si en spontan handling. Jeg planlegger svært lite, men hiver meg med om jeg blir bedt om det.
Er en spontan person IRL, og in-game. Så ingen av mine handlinger er nok gjennomtenkte for å si det sånn.
De siste 4 månedene har jeg lært utrolig mye om angrepts og forsvarsteknikker. Det var også en stund jeg spilte på V3, men jeg ga fort opp den verdenen på grunn av hastighet, og tid. To kontoer på 4 mill ble for mye, og jeg fant ingen andre til å ta over. Desverre gikk den kontoen dukken...
Du har nå altså vært i SaD i temlig nøyaktig et og et halvt år. På denne tiden har det vært mange spillere inn og ut av stammen. Hvilke andre spillere mener du har betydd mest for SaD opp gjennom historien?
Jeg har jo allerede nevnt Alonewolf26, og renegade90. Alonewolf26 hadde en del venner, deriblant originale bøllefrø, Arkan, og ett par til. De stilte alltid opp sammen med wolfy.
Mrmalle har også vært en stor støttespiller for meg personlig. Han har alltid vært sterk, der jeg er svak. Som vil si de fleste situasjoner som har med bedømmelse.
Ingv2 har også vært en spiller jeg, og SaD ikke har klart oss uten. Han har sluttet, og startet gud vet hvor mange ganger, han har litt problemer med å holde seg unna.
Ciara kom tidlig inn i stammen, og ble rimelig kjapt co-leder. Desverre ble det en del kluss som jeg ikke vil uttale meg om, så hun sluttet.
Pyramide var også en bekjent med Wolfy, og jeg støttet henne imot BIRKI. Noe som startet ett langt og godt samarbeid. Hun har hjulpet meg, og SaD utrolig mye.
I den senere tid har også mimma, ole-fredrik og en hel del fra -Rome- hjulpet oss mye. Da kan jeg referere til utslettelsen av HaavardUnited.
Sverri13 er også nevneverdig i denne settingen. Han har alltid vært lojal mot SaD, og er enn sann stammefrende.
jeg kan sitte her og ramse opp en hel del som har betydd en del. Men da ville folk gått lei.
Hollande, T0mm, *JHL* og en hel del andre folk er også nevneverdige. Og alle har de hjulpet stammen på en eller annen måte.
Og du da, som har gitt meg motivasjon til å slå noen på rangstigen. Helt siden jeg var på 2.5 mill har jeg hatt en egen konkuranse med deg på rangstigen
Som avslutning hadde det vært fint om du kunne fortelle om ditt beste minne fra V2, og hva som gjør akkurat dette minnet så spesielt?
Mitt beste minne på V2. Ja den var vanskelig..
Jeg har hatt utrolig mange gode minner her på V2, men det som toppet kaka var vel da -Rome- godtok oss som allierte. Det var en følelse av håp, og gjorde SaD til en stamme som turte det meste. Flere i -Rome- har hjulpet utrolig mye. Jeg er svært takknemmelig for det -Rome- gjorde for oss.
Har så utrolig mange gode minner fra V2, at det er vanskelig å plukke ut ett. Men det måtte bli dette.
Da vil jeg takk Depend for å ha stilt opp på dette intervjuet, og ønske han lykke til videre på V2.
Hva er din TW-historie?
Jeg startet da Tribalwars etter en anbefaling fra ei svært god venninne. Hun har nå desverre sluttet, men var med i K-m-S, og het lks88. Om noen husker henne.
Jeg viste absolutt ingenting om spillet, og måtte finne ut alt selv. Greide til slutt å få noen lunde oversikt, og startet dermed SaD. Jeg begynte å danne meg allianser med folkene irundt meg, og fikk straks små medlemmer i stammen. Enkelte var aktive, andre ikke. Av det å lede en stamme har jeg kun ledet den på en måte jeg selv har følt har vært riktig. Noe jeg tror har funket.
Etterhvert fikk jeg en kompisgjeng til å starte sammen med meg, og de fant bekjentskaper i blant annet AS, som var topp 5 stamme.
Dermed var jeg rimelig beskytta i starten. Jeg fikk også kontakt med en kar ved navn Okkaby. En person jeg fikk mye bruk for siden. Han hjalp meg da jeg var under angrep av blant annet RoEm, og =TO=.
På samme tid ble jeg kjent med Alonewolf26, nåværende Munck. Wolfy endte opp som læremesteren min, og så og si alt jeg kan i dag kan jeg takke han for. Han beskyttet meg imot alt. Og da mener jeg absolutt alt. Selv om han var alliert med en stamme, så gikk han heller imot dem enn å stå å se på at jeg ble slaktet.
Jeg skylder han utrolig mye, og selv om jeg er større enn han noen gang har vært har jeg fortsatt så dyp respekt at jeg vil kalle han min læremester.
I denne perioden passerte jeg 100.000 poeng. Og stammen økte smått om senn. Jeg fikk kjeft på grunn av mitt lave gjennomsnitt. Og spillinga ble straks mer alvorlig. Turen opp til 500.000 var lang, og ikke så veldig motiverende. Jeg slet veldig med inaktivitet i stammen, og flere av mine venner hadde dratt til AS. Når vi kom opp i millionklassen som stamme føltes det som vi fungerte som en rekruteringsstamme for AS, uten noen diplomatisk forbindelse. Niccoo, *JHL*, .GPW., VåteNetter og flere med brukte SaD til å bygge opp poeng til å komme inn i AS.
Noe jeg forsåvidt var okei med, siden det betydde at vi fikk litt med beskyttelse.
På denne tiden ble jeg også kjent med Renegade90. En spiller som var helt vill. Hadde sine egne meninger og gud vet hvor mange som missliker han for det.
Fikk mye hjelp fra denne karen. Han og alonewolf var stadig med på å beskytte meg og stammen min.
Veien opp til 1 million.
Tiden gikk og jeg gikk opp i poeng, mest på internadling og gråbyer.
Jeg møtte veldig lite motstand i starten, og har forsåvidt hatt en utrolig lett oppvekst her på TW.
Jeg snek meg bort ifra alt som kunne kalles kriger, og var igrunn sinnsykt feig.
Har alltid ført SaD som en stamme som holder seg mer eller mindre skjult. Svært få vet spesielt mye om SaD. Vil jeg tro.
Noe som endte til at jeg valgte Elite forran AriCa alliansen. Elite lå irundt oss, og dermed turte jeg ikke gå til krig med dem. Noe jeg angrer veldig på nå.
Etterhvert som jeg vokste, begynte folk å legge merke til meg. Jeg fikk ikke mye angrep på meg, men litt vil jeg jo si. Først etter jeg passerte 2 millioner lærte jeg meg å krige uten å snike meg unna.
Men på denne tiden var heller ikke mange fiender i nærheten av meg. Jeg satt en god del KV for folk, og lærte meg teknikker igjennom det.
Vi var i krig med BIRKI, men svært få fikk kjenne noe som helst av dette. Senere fikk vi ordnet enn IAP.
Jeg passerte 3 og 4 mill uten at noe spesielt skjedde. Vi havnet i krig med Shadow og S-A-T, og jeg prøvde meg febrilsk på å skaffe meg ett cluster i heralf.
På denne tiden hjalp -Rome- med på å ta ut HaavardUnited. Og det virkelige spillet begynte. Jeg turte mer, og ingen fikk lov til å styre min vei lenger.
Stammen skøyt fart, og jeg begynte å få det for travelt til å styre en så stor stamme. Fikk flere med i ledelsen, for jeg virkelig digger og som alltid har støttet meg.
Jeg har alltid sørget for å hatt ett rimelig godt forhold til de fleste i stammen.
Og jeg tror mye av det som har reddet meg er min måte å snakke med folk. Jeg har alltid behandlet de fleste med respekt, så fremt jeg har fått respekt tilbake. Noen unntak finnes jo...
I de siste månedene har jeg lagt TW litt på hylla, og tar meg tid til litt mer i hverdagen. Før satt jeg på TW fra jeg sto opp, til jeg la meg. Og ofte fikk jeg to timer søvn om natten fordi jeg brukte det meste på TW. Selv om jeg satt på skolen, eller hva jeg enn gjorde så sto TW i tankene mine. Nå betyr det ikke fult så mye lenger.
Det er vel også grunnen for at jeg tørr mer.
Jeg vil ikke si jeg gir en blanke i hvordan det går, men jeg ser det ikke på som ett stort nederlag om vi taper denne krigen.
Vi gjør vårt beste, og mer kan vi faktisk ikke gjøre. Jeg trenger ikke være mer enn det jeg faktisk er, for en gang kommer sannheten frem likevell.
Og en ting til alle SaD medlemmer og våre allierte: No regrets. What's done is done, we have our future.
Du sier du angrer veldig på det at dere valgte å samarbeide med Elite, hvorfor det? Tror du SaD hadde vært annerledes den dag i dag, om dere hadde valgt å gå mot Elite dere også?
Jeg har igrunn aldri vært en stor tilhenger av Elite. Selv om Glitter hadde en strålende måte å lede Elite på, så følte jeg aldri vi fikk noen spesiell respekt fra dem. Tror de godtok oss kun som en siste utvei i krigen.
Sånn sett hjalp vi aldri Elite i krigen, vi var kun alliert med dem...
Tror også at vi hadde tjent mer på å gått imot dem enn å være med dem. Poengmessig og erfaringsmessig.
Jeg følte meg alltid truet av Elite. Har aldri vært sikker på den stammen. Og det kan jo også være en grunn for mine tanker om Elite.
Stammemessig kan det fort hende vi hadde blitt knust, og ikke vært i den posisjon vi er i dag, men gjort er gjort. Og man kan ikke gå tilbake i tid for å finne ut så...
Uansett, SaD i dag V2's nest største stamme, en posisjon de ikke alltid har hatt. Hvordan ser du på SaD sin fremtid, og fremtiden på V2 generelt?
Nei SaD har akkurat blitt V2 nest største stamme. Jeg hadde personlig aldri trodd jeg hverken gadd eller greide å komme så langt.
SaD sin fremtid vil vise seg, jeg er ikke noen spåmann. Men jeg vil si at jeg vil gjøre alt for at AriCa skal få den motstanden de fortjener. Og selvfølgelig håper jeg vi vinner.
Om AriCa eller SaD og våre allierte vinner, så tror jeg ikke det spiller så stor rolle for V2 sin fremtid. Etter denne krigen vil det ikke være så utrolig mye igjen. Kanskje reiser enda en stamme seg og slår ut seierherren, hvem vet?
Jeg tror ærlig talt ikke at V2 har en så utrolig stor fremtid. Kan også hende det blir stikk motsatt.
Det kan jo hende vi får fult av småstammer, som strever etter å vinne.
Etter -Rome-'s massesletting så ser jeg desverre grått på V2's fremtid.
Nå må vi ikke glemme deg som spiller helt i dette her. Du ligger rangert som den 34. største spilleren og ligger inne på topp 20-lista når der gjelder ODT. Dette viser at ikke har hatt noen enkel vei oppover på rangeringslistene. Hvordan vil du beskrive deg selv som spiller?
Topp 20 akkurat og ja, det må være noe nytt som har skjedd.
Hehe, oppveksten har vel ikke bare vært en dans på roser. Men jeg vil si jeg har sluppet rimelig lett unna. Jeg fikk jo noe voldsomt med ODD da Dagi hadde sine angrepsrunder på meg. Og ODA'en fikk jeg vel da jeg kriget med xkill3rx. Ellers har det gått en del på nuking for andre, og barbarbyer med tropper for andre.
Jeg vil si jeg har lært det som er verdt å kunne om spillet. Og jeg frykter ingen. Den største grunnen for at jeg har hatt det så lett som jeg har hatt er vel kanskje fordi jeg har vært såppas aktiv som jeg har vært.
Jeg sov som sagt svært lite i begynnelsen, og det varte jo til jeg nådde millionen. Jeg er fortsatt mer aktiv enn de fleste spillerne på denne verden alene. Dual-spillere er vel kanskje noen som er mer aktive enn meg.
IRL driver jeg med fint lite annet enn å sende irundt søknader på arbeidsplasser. Så tiden min er ikke tatt av noe annet.
Mine forsvarsteknikker er spesielle, og ikke rutinert i det heletatt. Jeg tar hver innkommende som jeg føler det, og hvert angrep er så og si en spontan handling. Jeg planlegger svært lite, men hiver meg med om jeg blir bedt om det.
Er en spontan person IRL, og in-game. Så ingen av mine handlinger er nok gjennomtenkte for å si det sånn.
De siste 4 månedene har jeg lært utrolig mye om angrepts og forsvarsteknikker. Det var også en stund jeg spilte på V3, men jeg ga fort opp den verdenen på grunn av hastighet, og tid. To kontoer på 4 mill ble for mye, og jeg fant ingen andre til å ta over. Desverre gikk den kontoen dukken...
Du har nå altså vært i SaD i temlig nøyaktig et og et halvt år. På denne tiden har det vært mange spillere inn og ut av stammen. Hvilke andre spillere mener du har betydd mest for SaD opp gjennom historien?
Jeg har jo allerede nevnt Alonewolf26, og renegade90. Alonewolf26 hadde en del venner, deriblant originale bøllefrø, Arkan, og ett par til. De stilte alltid opp sammen med wolfy.
Mrmalle har også vært en stor støttespiller for meg personlig. Han har alltid vært sterk, der jeg er svak. Som vil si de fleste situasjoner som har med bedømmelse.
Ingv2 har også vært en spiller jeg, og SaD ikke har klart oss uten. Han har sluttet, og startet gud vet hvor mange ganger, han har litt problemer med å holde seg unna.
Ciara kom tidlig inn i stammen, og ble rimelig kjapt co-leder. Desverre ble det en del kluss som jeg ikke vil uttale meg om, så hun sluttet.
Pyramide var også en bekjent med Wolfy, og jeg støttet henne imot BIRKI. Noe som startet ett langt og godt samarbeid. Hun har hjulpet meg, og SaD utrolig mye.
I den senere tid har også mimma, ole-fredrik og en hel del fra -Rome- hjulpet oss mye. Da kan jeg referere til utslettelsen av HaavardUnited.
Sverri13 er også nevneverdig i denne settingen. Han har alltid vært lojal mot SaD, og er enn sann stammefrende.
jeg kan sitte her og ramse opp en hel del som har betydd en del. Men da ville folk gått lei.
Hollande, T0mm, *JHL* og en hel del andre folk er også nevneverdige. Og alle har de hjulpet stammen på en eller annen måte.
Og du da, som har gitt meg motivasjon til å slå noen på rangstigen. Helt siden jeg var på 2.5 mill har jeg hatt en egen konkuranse med deg på rangstigen
Som avslutning hadde det vært fint om du kunne fortelle om ditt beste minne fra V2, og hva som gjør akkurat dette minnet så spesielt?
Mitt beste minne på V2. Ja den var vanskelig..
Jeg har hatt utrolig mange gode minner her på V2, men det som toppet kaka var vel da -Rome- godtok oss som allierte. Det var en følelse av håp, og gjorde SaD til en stamme som turte det meste. Flere i -Rome- har hjulpet utrolig mye. Jeg er svært takknemmelig for det -Rome- gjorde for oss.
Har så utrolig mange gode minner fra V2, at det er vanskelig å plukke ut ett. Men det måtte bli dette.
Da vil jeg takk Depend for å ha stilt opp på dette intervjuet, og ønske han lykke til videre på V2.
Sist redigert av en moderator: