For å være helt ærlig har jeg ruget på tanken om å slutte en stund. Egentlig burde jeg aldri begynt igjen. Nå er jeg jo i den heldige situasjonen at jeg ikke KAN slutte (får ikke lov) men det er nå en annen sak
Når det er sagt... Jo, dette er tragisk. Jeg ble egentlig ikke særlig sterkt berørt av dette, da jeg har vært rimelig isolert fra normal-livet en stund, men den første dagen etter jeg fikk vite hva som egentlig hadde skjedd, gikk de fleste av mine tanker mot tragedien på Utøya. Den første timen følte jeg meg bare helt tom. Som sagt gikk ikke dette på langt nær så hardt innpå meg som det burde, og det er mange, mange i Norge som nå er i langt dypere sorg. Jeg føler med dem. Hele Norge føler med dem.
Enig med Kenneth, vis litt respekt. Folk dør hele tiden over hele verden, men det er sjelden at så mange blir revet bort fra oss så brått, så brutalt. Dere behøver ikke være utrolig lei for hva som har skjedd dersom dere ikke er det, men ikke kom med kommentarer og dritt som gjør alt verre. Såpass burde dere klare.
Dessuten... vi har bare ett liv. Og denne tragedien har vist at det kan være kortere enn du aner. I en situasjon som dette er det bare naturlig at TW bli nedprioritert, for virkeligheten og livet krever mer. Mennesker er merkelig innrettet, og det er hardt for mange å leve videre på normalt vis når noe slikt skjer. Det får meg til å tenke at dersom jeg dør i morgen, hvordan ville jeg helst leve i dag?
Tankene mine går fortsatt til Utøya. R.I.P...