God Kveld
Da har jeg, etter mange, mange forsøk fra Glitter på og overbevise meg, til slutt kapitulert og blitt medlem av dette noe useriøse forumet.
Jeg vil ha det i loggen at jeg valgte å bli medlem kun for å kunne svare på denne tråden, og mest trolig flere i fremtiden, og ikke fordi Glitter overtalte meg.
Det finnes nemlig en eneste mann i Verden 1 hun ikke har stålkontroll på.
Heldigvis for henne, og BoL familien, så er jeg i BoL ledelsen, og har vært her som Kansler siden Skybert var leder, den gangen vi kun var en uviktig kladd i ytterkanten av Verden1. Jeg har vært med på å kaste en Keiser, sette kronen på Keiserinnen, sende Keiserinnen i landflyktighet og sette Dronningen på tronen. Og jeg vil ikke nøle med å gjøre det samme igjen, dersom det skulle være nødvendig. Min høyeste lojalitet ligger hos Legendenes Broderskap, og ikke hos noen enkelt leder. Jeg har vært med på å utvikle det som ingen kan fornekte er den eneste nogenlunde velfungerende stammefamilien i Verden1s Sørlige og Vestlige side. Jeg ønsker ikke å uttale meg om HELE Verden1, da jeg ikke har indre kjennskap til hvordan Renegades operere sin familie.
Vi har vokst fram gjennom kloke diplomatiske beslutninger, en imponerende form for kommunikasjon mellom familie ledelsen og et styresett som fungerer.
Noe av æren for det, tar jeg.
Jeg, i motsetning til mange av dere, vet som oftest hva jeg snakker om, når det kommer til krigstaktikk/strategi og historie. Jeg forteller dere dette nå, så slipper vi at noen av dere motsier meg på dette feltet i fremtiden, det er bare unødvendig, jeg sier som oftest kun ting jeg er 99% overbevist om.
Det er kun dokumentert 2 tilfeller i TW hvor jeg har behøvet å legge meg flat i diskusjon for noensomhelst, ei heller for min iherdigste debatt motstander den "ah-så-opplyste-i-hvordan-styre-en-stamme" Brann2006, ei heller for min egen Dronning.
Hadde det vært opp til meg, ville all kommunikasjon i TW gått verbalt, slik at jeg aldri risikerte noen form for motstand, men akk slik er det ikke, og jeg blir nødt til å tre inn i denne litt mindre imponerende skikkelsen i form av skriftelig debatt.
Dersom det ikke allerede er klart for dere, så blir de fleste av dere å mislike meg. Sterkt.
Det er ikke deres feil, og jeg holder det ikke mot dere, det er bare slik menneskehjernen forsvarer seg når den nekter å innse at den har blitt lurt i en felle, og tapt.
Presentasjonen av meg er ferdig, den var noget lang, men nødvendig.
---------------------------------------------------------------------
Krigen RoEm mot BoL
Alle så den komme. Alle. Selv stammen "The Asur", en ubetydelig søplestamme som tviholder på de sørligste delene av K63 mot bølgende av BoL63, var nok fullstendig klar over at stormen var på vei.
Cæsar hadde allerede etter én eneste dag i krig mot SFF, trukket seg tilbake i bitterhet og anklaget sine nærmeste allierte for svik, han hadde regelrett sverget hevn. Hva som så skjedde var bare en forlengelse av det gryende hatet imellom 2 tidligere så gode naboer.
Jeg ser av denne noe sørgelige topicen at flere av dere finner det for godt å diskutere hvem som trakk i hvilke tråder, og hvem som fór med kløyvd tunge.
Dere har tilslutt klart å komme frem til at det nok var MultiKongen Noldus som var synderen. Men denne konflikten ville nok sjeldent ha kommet til noen diplomatisk løsning, selv om Cesær hadde blitt avsatt tidligere, Verden 1 trengte en større krig. En intens krig. Ikke en langvarig, slik som konflikten BoL - SFF eller Dolkene - Core. BoL behøvde å prøve ut sine nye krefter i all sin prakt, og RoEm måtte forsøke å beholde sitt jerngrep over den vestlige halvkulen, ved å statuere et eksempel av nykomlingen BoL.
For BoL VAR og ER en nykomling i forhold til mange av de andre dominerende stammene i Verden 1, og ikke minst Elite stammens eksploderende rekruttering av "kjendiser i Verden1" som Brann2006 og nomine, gjorde at familien plutselig begynte å klatre oppover rankingen i en noe større fart enn mange ville ha forutsett.
Nå er BoL en reel maktfaktor i Verden1. Det kan ikke lenger betviles.
Se på RoEm, hva som skjedde med dem, når de undervurderte Broderskapets slagskraft.
Og nå kommer vi til årsakene til at jeg måtte svare på denne posten.
De fleste av dere fremstår som noget useriøse, og til tider ytterst barnslige i deres desperate fremstøt. Dere begynner å benekte at dere har uttalt dere om det ene eller det andre, selvom alle med øyne kan lese hva dere skrev i deres forrige post. Noen i Fenix sier at de ER i krigen, men så sier noen andre at de ikke er. Noen i SFF sier at de ER allierte med RoEm og angriper BoL, mens andre mener at de ikke burde være med i statestikken fordi BoL ikke angriper tilbake. Dette virker flåsete og tåpelig. Vær vennlig å ikke kommenter dersom dere er uenig, jeg tør gjette på at dere ER det, men det er ikke interresant på dette tidspunktet, da jeg ikke kommer med argumenter for eller i mot, jeg bare oppsummerer noe av "debatten" som har fått lov til å pågå her inne, selv med moderatorer tilstede.
RoEm har kapitulert. Og de av stammene som enda ikke har båret ett hvitt flag fremfor min Dronning vil gjøre det snart.
Det er på tide at selv SFF tør annerkjenne BoL offentlig, på lik linje som BoL har annerkjent sin dype respekt for SFF. Glem ikke at SFF var en stor stamme på rankingen en gang, før BoL familien i det hele tatt var en drøm som det ble hvisket om lengst ut i Sør-Vest. Og nå, vel, se på stammerankingen nå.
Poeng dreper kanskje ikke, men de gir et visst intrykk av hvor mange tropper som kan være tilgjengelig.
Denne krigen hadde mange små detaljer som gav et raskt utfall, en Cæsar uten hverken taktiske evner eller noen som helst forståelse av lederskap, en medlemsmasse i flukt, elendige kommunikasjon mellom familiestammene etc.
Men det kan ikke kommes utenom at Legendenes Broderskap har utmerket seg som meget stødige og ressurssterke i krig.
Nettopp det de ble anklaget for ikke å være.
Jeg noterer meg at flere av dere velger å småfnyse av denne seieren, antyder at den skyldes feil på våre fienders side, og ikke vår evne til å føre krig.
Er det da ikke bevis nok at BoL førte krig uten disse samme feilene?
At det hele ikke raknet under Romas tidligere så mektige føtter?
For dere mer uopplyste sjeler der ute, la meg sitere General George S. Patton som sa så grovt:
"No bastard ever won a war by dying for his country.
He won it by making the other poor dumb bastard die for his country".
Here endeth the lesson.
Jeg håper for deres skyld at det ikke er noe innvendinger i det overnevnte, fordi da vil dere bare risikere å gjøre dere selv til latter.
Jeg vil også oppsummere denne topicen med et par detaljer:
Phenix, skal ha all ære for at han stod ved sin Cæsars side, og forsvarte ham så blindt til nesten slutten av denne "diskusjonen". Han var aldri i tvil om hvor hans lojalitet lå, og hadde bare Cæsar visst å utnytte DEN lojaliteten, så hadde han kanskje ikke mislykkes så forferdelig som han gjorde.
Han skal også ha all ære for at han tilslutt så lyset, og valgte å ikke bare legge seg flat, men også ære sine erobrere for deres innsats. Om dette er oppriktighet, eller et ledd i veien mot nåde, vet bare Phenix, og det er uinterressant.
Men sammen med all æren, får han all skam. Fordi kun en sinnsforvirret mann går frivillig til krig med bind for øynene.
I tillegg er det kun ham igjen til å ta skammen, når alle andre løp, var det kun Phenix som fremdeles stod med våpen i hånd og forsvarte seg til det ble håpløst.
Igjen får han æren, fordi han valgte å sette sine menn først, og satt seg på kne for min Dronning, for å redde dem.
For å oppsummere meg selv:
La ikke denne krigen bli husket som "krigen RoEm tapte pga av Noldus".
La den bli husket som "Krigen BoL familien vant, selv med oddsene mot seg, og krigen som utløste den 1. verdenskrig".
Da gjenstår bare:
"May God have mercy upon my Queens enemies, because I will not!"