Mitt motto innen musikk er: Dersom du ikke har hørt noe metal du liker, har du hørt feil metal.
Eller noe sånt.
Faktum er at ikke alle metalgrupper er oversminket, ikke alle har skrikende vokalister, langt fra alle har bråkete sanger med kaotisk fremført musikk, jeg har hørt relativt få metal-låter der banning spiller en sentral rolle, langt fra alle metalartister er satanister, og ganske mange av låtene jeg hører på er faktisk veldig dype, jeg ville påstått at en del er dypere enn mye av det JB synger også.
En ting skal jeg bare ha sagt. Om man i utgangspunktet har fordommer mot metal, ikke hør på Manowar, Dope, Exodus, etc, og ikke les kommentarene på youtubevideoene til Before I Forget og Psychososcial med Slipknot. Det er sikkert flere andre ting som er off-limits også, men disse er de jeg har merket meg spesielt. Dersom man vil ha ordentlig musikk, hør på Maiden, HammerFall, Helloween og lignende. Det er ikke skriking (hvis ikke du regner med Di'Anno-perioden til Maiden og de to siste albumene før Dickinson sluttet, men teknisk sett er ikke det skriking men synging med skarp stemme). Du kan høre musikken, det finnes rolige sanger, og dersom du gidder å legge merke til det, så er faktisk musikerene ekstremt dyktige (som forresten gjelder veldig mange andre metal-grupper også). Jeg har ikke funnet banning i tekstene enda, og regner ikke med å finne det.
Mange (de fleste? alle?) av sangtekstene er dype og har en mening. Maiden skriver ofte låter basert på faktisk historie. Eksempelvis har vi Paschendale og Brighter Than A Thousand Suns. Paschendale handler om et slag i en eller annen verdenskrig (enten første eller andre) og Brighter Than A Thousand Suns omhandler skapingen av atombomben og konsekvensene av det. Den kan kanskje tippe litt over på samfunnsproblem-delen som Lord Dark snakket om? Ellers har de veldig mye som er basert på eller inneholder elementer fra historiske hendelser, religion, fiktive historier, og mye annet. Hele musikken er beint igjennom fantastisk. Når det gjelder Helloween og HammerFall, så skriver de om litt av hvert, jeg har ikke satt meg like nøye inn i om det er noe tematisk system i tekstene, men jeg vet at Helloween har hatt noen religiøst inspirerte låter, iallefall. Eksempelvis Why?, jeg ville nærmest kalt det en klagesang til Gud :tunge:
Hvis vi ser på den delen med å "synge om hvor elendig liv man har", så kan dere ikke si at de fleste metal-grupper er så veldig mye flinkere til det enn alle andre musikksjangrer. Rap er verre, det er iallefall klart. Emomusikk, kanskje litt? Men å skrive noen litt negativt stemte låter er ikke nødvendigvis et kjempeminustegn i boka, er det? Eksempelvis er det mange som synger om kjærlighetsproblemer. Det skal jo litt til å unngå en litt negativ tone i dem. Men jeg vil ikke si at det er å hyle om at man har et elendig liv, selv om man skriver noen slike sanger. Og faktum er at man slett ikke trenger å ha hatt et elendig liv for å skrive sang om det. Selv om de aller fleste sangene antakelig er blitt inspirert av noen som HAR hatt det ganske kjipt opp gjennom tidene.
Det er blitt sagt at "metal handler bare om hat". Det er slike utsagn, backet opp met et par gode eksempler, som skaper fordommene mot sjangeren, i tillegg til det imaget metal-artister og metal-fans ofte sprer rundt seg. Jeg er uenig i utsagnet. For at det skal stemme ville jeg modifisert det til "NOE metal handler bare om hat". Jeg kan blant annet trekke frem Whitesnake. Det var en gruppe som i en periode var klassifisert som et metal-band. Rundt halvparten av sangene deres har enten ordet "love" i tittelen eller som tema. (Selv om det skal innrømmes at i perioden de var "metal" så fokuserte de en smule mer på sex... :flau: ) Metal er veldig mye mer enn hat, menn i mannen-med-ljåen-masker eller alt for mye sminke som kler seg i lær og brøler inn i en mikrofon til rabalder i bakgrunnen, negative holdninger, sex, dop, vold, krig, banning, rasisme, satansdyrking og alt det andre de med fordommene kanskje tror. Dersom man velger å fokusere på bare de sidene har man et heller dårlig bilde av sjangeren. Metal er veldig mye mer enn alt dette. Det finnes så mange subsjangre, varianter, forskjeller, at man ikke kan komme opp med en enkel definisjon av hva metal handler om. Det er et veldig vidt spekter. Og som sagt, dersom man ikke liker det man har rett foran øynene, kan man simpelthen snu hodet noen få grader og oppdage noe helt annet
Personlig har jeg latt håret mitt gro ut etter modell av metal-stilen. Jeg hører veldig mye på mye forskjellig metal. Jeg er med i en gruppe som spiller tyngre musikk. Jeg har idoler innenfor musikken som spiller metal.
Jeg er ikke satanistisk. Jeg går ikke kledd i bare svart. Jeg har ikke piercinger på de rareste plasser. Jeg bruker ikke sminke. Jeg banner ikke konstant. Jeg bruker ikke rusmidler. Jeg hater ikke alle andre. Jeg har et helt normalt liv i en helt normal verden, og jeg opplever ikke at det å like metal gjør meg til en dårligere person. Jeg syns bare musikken høres tøff ut :wink:
Beklager en lang post, klokka er nå snart kvart over 5 om natta og jeg har ikke sovet siden... 9 om morningen i går? Jeg har litt trøbbel med å begrense meg, så dere får bare luke ut de delene dere syns det er verdt å lese.
Kthx.
