For å holde det litt moderat får jeg bare nevne de som er på
"Top of the Pops" hos meg for øyeblikket.
Marillion - Britisk band, som vel er mest kjent fra perioden da Fish var vokalist. Det er også denne perioden jeg helt klart foretrekker. Fish har et særpreg i stemmen som man enkelt kjenner igjen, og det er vel dessverre muligens et slik særpreg man enten liker eller ikke.
Fugazi, sangen jeg har linket til er nok ikke den mest kjente sangen til Marillion. Det vil nok være Kayleigh og Lavender, som også er to fortreffelige sanger som anbefales på det sterkeste.
For de som liker det litt mer progressive så kan jeg anbefale Grendel, en utmerket sang.
Arjen Anthony Lucassen - Et musikalsk unikum fra Nederland, som til tider ( sånn omtrent hele tiden ) ser ut som en hippie som har benyttet seg godt av den frie politikken omkring narkotiske stoffer i hjemlandet.
For de som ikke ser de åpenbare referansene til noe av hans inspirasjon i tittelen av sangen jeg linket til, Pink Beetles in a Purple Zeppelin, les dere opp på musikk-historien.
Av musikk som er produsert de siste snaue 20 åra ( eller kortere sagt i min levetid ) er det musikken Arjen står bak som troner høyest, uten sidestykke. Siden 1994 har han stått bak prosjekter som Ayreon, Star One, Stream of Passion, Ambeon, Guilt Machine og har nå endelig også fått gitt ut et solo-album tidligere i år.
Siden jeg kommer til å nevne Ayreon for seg selv så må jeg igrunn bare anbefale de andre prosjektene hans, og solo-albumet.
Ayreon - Som nok er det prosjektet av Arjen som jeg hadde valgt dersom jeg kun fikk velge ett av dem. Litt fordi det er det eneste prosjektet som han har gitt ut mer enn to album med, men også fordi det rett og slett er umulig å finne en eneste sang av de utgitte jeg ikke liker.
Til tross for at Arjen selv kunne ha stått for samtlige både instrumenter og vokaler på ethvert av disse albumene, og levert topp kvalitet, er det faktisk overraskende både hvor lite han synger og spiller. Misforstå meg rett, han både spiller og synger på de fleste albumene, men alt av demoer som han har laget kunne vært utgitt og vært fullverdige album ( og da er det stort sett han som står for alt ).
Men at han velger å ikke synge så mye er ikke så merkelig når man ser på hvilke vokalister som har vært med på de forskjellige albumene. Det er igrunn en for både bra og lang liste til at jeg kan starte på den uten å måtte utelate noen fantastiske artister, men den skuelystne kan se
her.
Albumene kalles Rock-opera, og hvert album danner en historie. Derfor er det selvfølgelig en liten tanke bak det å høre sangene kronologisk, men de kan også stå veldig bra for seg selv. Det kan også være verdt å nevne at det er en rød tråd gjennom alle albumene.
Det er som følge av de mange vokalistene ( på siste studioalbum, 01011001 var det 17 vokalister som hadde hver sin rolle ) er det et rimelig stort mangfold i i sangtyper, om man kan si det slik. Noe man veldig godt kan høre på albumet sangen jeg har linket til kommer ifra. Fun fact, Fish har rollen som Highlander på det albummet, Bruce Dickinson var også med på albumet ( fun fact for de som like Iron Maiden ).
Selv om samtlige av albumene bugner av talentfulle vokalister har Arjen selv uttalt at han egentlig ikke bryr seg så mye om tekstene i sanger, han vil bare høre på bra musikk. Dette er nok også noe av grunnen til at albumene til tross for tilsynelatende å ha en baktanke, eller budskap, faktisk ikke, ifølge Arjen, har noe budskap.
Arjen har også prestert bragden å IKKE takke broren sin Gjalt i det medfølgende hefte på de fleste albumene, dette skyldes iblant at han har bestemt seg for å ikke takke folk hvis navn starter på "G", eller at han ganske enkelt ikke har nok plass til å fylle inn flere han ønsker å takke.
Joe Satriani - Amerikansk gitarist, som for meg er en av de absolutt beste. Tidligere var han gitarlærer, da blant annet for Kirk Hammett fra Metallica, for å nevne en av de som er best kjent. Om man liker gitar så vil jeg anbefale å sjekke ut Satriani, og G3.
Kan også nevne at han sammen med Chad Smith ( Red Hot Chili Peppers ), Sammy Hagar og Michael Anthony ( begge fra Van Halen ) er med i "supergruppa" Chickenfoot, som også er verdt en liten titt.
Rush - Det beste som har kommet ut av Canada siden, vel, siden alltid. Rush sitt særpreg må være stemmen til Geddy Lee, som til tross for å være best kjent for stemmen sin også er en meget habil bassist. Samtidig har Rush en av de beste trommeslagerne gjennom tidene i Neal Peart ( ikke kun ifølge meg, men anerkjent ). Med to medlemmer som har slikt særpreg har gitaristen Alex Lifeson falt litt bort og glemmes igrunn ofte bort, men han er en fantastisk gitarist, som på mesterlig vis drar inn spansk inspirasjon spesielt på akustisk gitar på flere sanger. For ikke å glemme at han iblant minnet vel mye om Dieter Bohlen fra Modern Talking, noe som igrunn er litt freaky å se på.
Man må vel være såpass ærlig og si at det i hovedsak er ungdommen over 40 som har hørt om og hører på Rush, men mye av musikken dems fra 70- og 80- tallet står seg fantastisk godt. Det er det fra denne perioden jeg selv synes er det beste, og føler Rush har tapt seg litt de senere årene, men synes absolutt de "nye" albumene er verdt å lytte til. En sang som burde høres er YYZ ( instrumental musikk, gjerne også med en drøy Neil Peart trommesolo ), samt 2112 som begge er fantastiske på hver sin måte.
In Vain - Band fra Kristiansand, som har gjort det forholdsvis bra i utlandet ( i samsvar med hva som gjelder for mange metall-band fra Norge ). Selv startet jeg å høre på dem på grunn av en kollega av meg, sant skal sies, han er vokalist i bandet, hehe. Riktig nok synger han svært lite i akkurat den sangen jeg har linket til, men det er deres seneste musikkvideo, så tenke jeg måtte linke til den.
Som kollegaen min sier, dette er musikk for lytteren. Det er ikke musikk som nødvendigvis fenger med første, og ikke er det typisk festmusikk. Men selv synes jeg det er fantastisk musikk, og ofte gir partiene hvor det er "clean vocal" meg ganske enkelt frysninger. Sangen jeg har linket til er fra albumet "Mantra", hvor dem hadde besøk av en indianer fra "over there" som er veldig medvirkende i sangen Wayakin. Deres første album, The Latter Rain, fikk veldig gode kritikker da det kom, med god grunn.
For folk som er i Kristiansands-området 14-15. september kan jeg nevne at de skal spille på
Southern Discomfort den lørdagen ( den 15. ), og vil absolutt anbefale interesserte om å prøve å ta turen innom Kick Scene den dagen.
Burde egentlig også nevne band/artister som Erik Norlander, Pink Floyd og Jorn ( Jørn Lande ), men dette her ble mye lengre enn jeg hadde tenkt meg, så det får holde for denne gang.
