Store stammer tatt ut, jaja du kan jo drømme og tro dere har gjort det stort
Jeg er en lykkedrømmer ja. Men med storhet regner jeg ikke en stammes poengsum eller store slag som er vunnet.. La meg fortelle deg en liten historie...
En gammel stammeleder i gamle -Rome- sendte en dag sin beste soldat til den klokeste blant katter for å få vite lykkens hemmelighet. Da soldaten hadde reist gjennom ørkenen i førti dager, kom han til en vakker borg som lå på toppen av et fjell. Der bodde den vise katten som soldaten søkte.
Soldaten trodde han skulle møte en helgen, en eneboer, men isteden kom han inn i en sal der det var et yrende liv; handelsmenn kom og gikk, folk stod langs veggene og pratet, et lite katteband spilte vakre kattemelodier og midt i rommet stod et bord som bugnet av de lekreste rettene fra den kanten av verden. Den vise katten snakket med alle, og soldaten måtte vente i to timer før det ble hans tur til å bli hørt.
Den vise katten lyttet oppmerksomt mens soldaten forklarte formålet med besøket. Da soldaten var ferdig, sa den vise katten at han dessverre ikke hadde tid til å forklare lykkens hemmelighet der og da. Han ba soldaten om å ta seg en tur rundt i palasset og komme tilbake to timer senere. - Jeg vil imidlertid be deg om en tjeneste, sa den vise katten til slutt og rakte soldaten en teskje som han dryppet to dråper katteblod i. - Når du går omkring, skal du holde denne skjeen uten å spille blodet.
Soldaten vandret opp og ned de brede trappene i palasset med blikket stivt festet på teskjeen. Etter to timer gikk han tilbake til den vise katten. - Nå, sa den vise katten, - har du sett de Persiske veggteppene som henger i spisesalen min? Så du hagene fra LAW som det ble brukt 100 år på å anlegge? La du merke til de vakre pergamentene fra Elites storhetstid i biblioteket mitt?
Skamfull måtte soldaten innrømme at han ikke hadde sett noen verdens ting. Han hadde bare vært opptatt av å ikke søle bloddråpene som den vise katten hadde gitt ham. - Så gå tilbake og se alle de skattene verden 2 rommer, sa den vise katten. - Du kan ikke stole på en katt hvis du ikke kjenner huset hans.
Soldaten, som hadde klart å falle mer til ro nå, grep skjeen og gikk på ny gjennom palasset, og denne gangen la han merke til alle kunstverkene som hang på veggene og ned fra taket. Han så hagene, fjellene omkring, blomstenes prakt, hvor utsøkt alle kunstverkene var plassert i forhold til hverandre. Da han atter stod foran den vise katten, fortalte han om alt han hadde sett.
- Men hvor er de to dråpene med blod som jeg ga deg? spurte den vise katten. Soldaten kikket ned på teskjeen og så at han hadde sølt dem ut.
- Dette er det eneste rådet jeg har å gi deg, sa den klokeste av de kloke. - Lykkens hemmelighet består i å se alle verdens skatter og aldri glemme de to bloddråpene i skjeen.